Democratic Lean? : Work Systems in Norwegian Industry

• Main Author: Ingvaldsen, Jonas A.
• Format: Doctoral Thesis
• Language: English
• Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse 2013
• Online Access: http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-23818; http://nbn-resolving.de/urn:isbn:978-82-471-4853-2 (printed ver.); http://nbn-resolving.de/urn:isbn:978-82-471-4854-9 (electronic ver.)

Work organization in Norwegian industry has traditionally been characterized by industrial democracy. Industrial democracy implies that managerial prerogatives are limited by extensive and substantive worker participation, including union based representative participation in company governance and worker autonomy on the shop-floor.  In the late 2000s, the interest in so-called lean production was renewed and intensified as a blueprint for “best practice”. The prototypical lean production work organization, pioneered by Toyota Motor Company, can hardly be described as democratic. According to some critical commentators, lean production represents a reversal to Scientific Management and managerial autocracy.  In particular, lean production practices such as just-in-time logistics, process standardization and hierarchical governance leave little room for worker autonomy. The fundamental premise of this thesis is that work design in Norwegian industry needs to work out the tension between traditional ideals of industrial democracy and lean production. I argue that this tension can be approached in two principal ways. The first approach is to restore democratic work design as a radical alternative to lean production. The second approach is to aim for a combination of industrial democracy and lean production. The thesis critically evaluates each of the two approaches. Based on empirical findings and a theoretical examination of the performance of work organizations based on extensive autonomy, I argue that the first alternative is inferior. Extensive autonomy tends to upset both system wide coordination and organizational learning. The second alternative is a more viable design strategy. I argue that “democratic lean” work organization, that is, a coherent combination of lean production and industrial democracy, is possible. Democratic lean implies limited worker autonomy, but retains and renews the fundamental participatory and democratic qualities of the Norwegian working life, leading to efficient operations, continuous improvement and organizational learning. Coupled with strategic differentiation and extensive automation, a democratic lean work organization will enable Norwegian industry to thrive in global competition. === Arbeidsorganisering i norsk industri har tradisjonelt vært preget av industrielt demokrati på virksomhetsnivå, dvs. kombinasjonen av representativ medvirkning gjennom fagforeninger og direkte medvirkning gjennom ansattes autonomi (selvstyre) på fabrikkgulvet. På 2000-tallet har vi sett en fornyet interesse for såkalt lean produksjon, av mange betraktet som ”beste praksis” for industriell produksjon. Den prototypiske arbeidsorganisering for lean produksjon, slik den ble utviklet av Toyota Motor Company, kan ikke beskrives som særlig demokratisk. Ifølge modellens kritikere innebærer lean produksjon et tilbakeslag for medvirkning og en tilbakevending til Scientific Management og autokratiske ledelsesformer. Især ansattes autonomi reduseres betraktelig som følge av lean prinsipper for just-in-time logistikk, standardisert arbeid og hierarkisk styring. Premisset for denne avhandlingen er at norske bedrifter designer sine arbeidsorganisasjoner i spenningen mellom tradisjonen for industrielt demokrati på den ene siden og lean produksjon på den andre siden. Prinsipielt kan denne spenningen løses på to måter. Det første alternativet er å vende tilbake til prinsippene for demokratisk organisasjonsdesign som et radikalt alternativ til lean produksjon. Det andre alternativet er å kombinere de to modellene for organisasjonsdesign. I avhandlingen vurderes hvert av disse alternativene. Basert på empiriske funn og en teoretisk diskusjon av sammenhengen mellom autonomibaserte organisasjonsformer og arbeidssystemets yteevne, viser jeg at det første alternativet er uhensiktsmessig. Utstrakt autonomi skaper store utfordringer med hensyn på koordinering av arbeidsprosessen og organisasjonslæring. Det andre alternativet er mer hensiktsmessig. Jeg viser at en koherent kombinasjon av industrielt demokrati og lean produksjon er mulig. Denne organisasjonsformen, kalt ”demokratisk lean”, innebærer riktignok en begrensning av ansattes autonomi, men bærer med seg og fornyer den norske tradisjonen for demokrati og medvirkning. Således muliggjør ”demokratisk lean” effektiv drift, kontinuerlig forbedring og organisasjonslæring. Denne organisasjonsformen, kombinert med automatisering og strategisk differensiering vil bidra til å opprettholde norske industribedrifters konkurransekraft.