N-3 Polyunsaturated Fatty Acids in Health and Disease - Clinical and Molecular Aspects

• Main Author: Slagsvold, Jens Erik
• Format: Doctoral Thesis
• Language: English
• Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2009
• Online Access: http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-5537; http://nbn-resolving.de/urn:isbn:978-82-471-1623-4 (elektronisk); http://nbn-resolving.de/urn:isbn:978-82-471-1622-7 (trykt)

  Omega-3 Flerumettede Fettsyrer og Helse – Kliniske og Molekylære Aspekter Omega-3 fettsyrer tilhører gruppen essensielle fettsyrer. Det betyr at vi ikke kan lage dem selv, men at de må tilføres gjennom kosten, hvor de bl.a. finnes i fet fisk, plantefrø, oljer og nøtter. I kroppen brukes de bl.a. som byggesteiner i hjernevev, øyet og cellemembraner, og til å lage en rekke forskjellige signalmolekyler. Studier tyder på at disse fettsyrene kan ha helsebringende effekter på mange områder, deriblant hjerte- og karsykdommer, betennelsestilstander og kreft. Et for lavt inntak av omega-3 fettsyrer er skadelig. Dagens metoder er ikke ideelle for å påvise for lavt omega-3 kostinntak. Vi har derfor undersøkt om måling av genuttrykket av Δ-6 og Δ-5 desaturaser, som er viktige i omdannelsen av fettsyrer, kan brukes som en markør på omega-3 ernæringsstatus. Vi fant at hvite blodceller i cellekultur oppregulerte genuttrykket av desaturasene når omega-3 fettsyrer manglet. Tilsvarende fant vi at genuttrykket av desaturasene var høyere hos friske forsøkspersoner som ikke spiste fiske enn hos dem som spiste fisk. Denne forskjellen forsvant etter to uker med omega-3 tilskudd. Dette indikerer at genuttrykket av desaturasene er regulert av kostinntaket av omega-3 fettsyrer, men det trengs ytterligere studier for å fastslå om dette kan benyttes diagnostisk til å påvise et for lavt kostinntak av disse essensielle fettsyrene. Flere befolkningsstudier viser at et høyt inntak av omega-3 fettsyrer er assosiert med lav forekomst av visse typer kreft. Dette er best dokumentert for bryst-, prostata- og tykktarmskreft. I cellekultur hemmer omega-3 fettsyrer vekst av kreftceller og gir programmert celledød (apoptose). Imidlertid er de molekylære mekanismene involvert uklare. Studier av genuttrykket til humane leukemiceller (HL60) behandlet med omega-3 fettsyren EPA, viste aktivering av et signalspor kalt ufoldet protein respons (UPR). Dette er en normal stress- og forsvars respons som gir cellene en mulighet til å gjenopprette likevekten og reparere skader før de fortsetter normal cellesyklus. Dersom stresset er for stort kan cellen gå i apoptose. Endringer i kalsiumnivåer i cellen kan utløse UPR. E2R2 celler, en klon av HL60 celler, er motstandsdyktige mot visse endringer i kalsiumnivået. De var mindre følsomme for EPA, og fikk ikke aktivert UPR responsen. Det er derfor sannsynlig at den veksthemmende effekten til EPA skyldes endringer i kalsiumlikevekten, som igjen aktiverer UPR responsen. Vi undersøkte også hvordan fettsyren DHA hemmer vekst av ondartede tykktarmskreftceller (SW620). Analyser av gen- og proteinutrykk viste at flere målproteiner for cellegift i kreftbehandling ble påvirket gunstig. I motsetning til cellegift, er omega-3 ufarlig og uten bivirkninger. Resultatene indikerer at omega-3 kan ha en plass i kreftbehandling, for eksempel i kombinasjon med dagens terapimetoder. Flere studier er nødvendige for å fastslå om behandling med omega-3 kan redusere bruken og/eller øke effekten av konvensjonell kreftbehandling. De foreløpige resultatene synes imidlertid allerede nå å kunne gi grunnlag for å anbefale kreftpasienter omega-3 tilskudd.