Market, Money and Morals : The Ambiguous Shaping of Energy Consumption in Norwegian Households

• Main Author: Godbolt, Åsne Lund
• Format: Doctoral Thesis
• Language: English
• Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for tverrfaglige kulturstudier 2014
• Online Access: http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-27264; http://nbn-resolving.de/urn:isbn:978-82-326-0538-5 (printed ver.); http://nbn-resolving.de/urn:isbn:978-82-326-0539-2 (electronic ver.)

This thesis explores the energy consumption and energy efficiency efforts of Norwegian households. How do consumers relate to energy consumption, and how do they make sense of energy efficiency issues? In order to understand the dynamics of household energy consumption in relation to the surrounding context, these matters are investigated from different perspectives, representing policymakers, economists and consumers. This involves an analysis of the political-economic shaping of energy consumption and an investigation of how households think and act with respect to their energy use. The thesis demonstrates that there is a gap between policymakers´ and consumers´ understanding of energy consumption, which makes energy efficiency policies less effective. Another important finding is that households seem to be motivated for energy efficiency by arguments focusing on climate change, comfort and convenience rather than on purely economic concerns. The four research papers, which take different approaches to this area of concern , draw an ambiguous picture of public and private efforts to increase energy efficiency in Norwegian households. The first article shows how consumers were expected to act in relation to electricity consumption over a period of 30 years. The second paper investigates how energy consumption is framed, from the perspectives of both economists and consumers. It analyzes, especially, consumer responses with respect to the intentions of the electricity market, and examines the ways in which consumers view themselves as market actors (or not). The third article compares Norwegian energy cultures in the early 1990s and the late 2000s. It argues that global warming has changed the symbolic domestication of energy consumption. Finally, the fourth paper examines the sense-making processes of households through the concept of “ethos,” which refers to a set of guiding beliefs or values. This paper shows the importance of moral arguments when consumers deal with energy issues in their everyday lives. === Denne avhandlingen utforsker energibruk og energieffektivitet i norske husholdninger: Hva kjennetegner norske husholdningers energiforståelse? For å fange dynamikken i husholdningers energiatferd i sammenheng med omgivelsene rundt, undersøkes temaet fra både politikeres, økonomers og forbrukeres perspektiver. Jeg har analysert den politisk-økonomiske formingen av energibruk i norske husholdninger og undersøkt forbrukernes praksis og holdninger til eget energiforbruk og tiltak for energieffektivisering. Avhandlingen viser at det er stor avstand mellom forbrukernes og politikernes/ekspertenes forståelse av energibruk og energieffektivitet. Dette må ses som en viktig årsak til at politiske energieffektiviseringstiltak rettet mot husholdninger så langt ikke har vært mer vellykket. Et annet sentralt funn er at husholdningsforbrukere motiveres til energieffektivisering i større grad av argumenter orientert mot miljø, klima og komfort enn av økonomiske hensyn. De fire artiklene har ulike tilnærminger til temaet og tegner et sammensatt bilde av husholdningers energibruk. Den første artikkelen tar for seg hvordan norske politikere konstruerte husholdningsforbrukere over en 30-års periode (1975-2006), og viser hvordan forbrukere er forventet å oppføre seg i forhold til strømforbruk. Den andre artikkelen gir innsikt i hvordan energiøkonomer og forbrukere rammer inn energibruk på ulike vis. Analysen legger særlig vekt på forbrukerreaksjoner sett i lys av intensjonene ved kraftmarkedet, og undersøker i hvilken grad forbrukere anser seg selv som markedsaktører (eller ikke). Den tredje artikkelen utforsker dynamikken i energibruk og energieffektivitet over en 20-års periode, og sammenligner norske energikulturer i 1991-1995 og 2006-2009. Artikkelen drøfter hvorvidt fokuset på global oppvarming har endret domestiseringen av energibruk, både når det gjelder holdninger og praksis. Fjerde og siste artikkel undersøker hvordan husholdninger forstår energibruk gjennom konseptet ”etos”, som refererer til et sett med verdier og oppfatninger. Denne artikkelen viser at moralske argumenter spiller en viktig rolle i forbrukernes forståelser av energibruk og energieffektivitet i hverdagen