Sammenkobling av lange limtrebuer i buebroer

I denne oppgaven er det sett på muligheten for å bygge lengre trebroer enn de eksisterende. Målet er å finne ut hvor mange ledd det er hensiktsmessig å dele broens bue inn i, hvor sterke disse leddene må være, og hvordan dette p&#229...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Sveen, Ole Christian
Format: Others
Language:Norwegian
Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for konstruksjonsteknikk 2014
Subjects:
Online Access:http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-27244
id ndltd-UPSALLA1-oai-DiVA.org-ntnu-27244
record_format oai_dc
spelling ndltd-UPSALLA1-oai-DiVA.org-ntnu-272442014-11-14T04:55:24ZSammenkobling av lange limtrebuer i buebroernorConnections of long Glulam Arches in Arched BridgesSveen, Ole ChristianNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for konstruksjonsteknikkInstitutt for konstruksjonsteknikk2014ntnudaim:11244MIBYGG Bygg- og miljøteknikk (2-årig)Prosjektering av konstruksjonerI denne oppgaven er det sett på muligheten for å bygge lengre trebroer enn de eksisterende. Målet er å finne ut hvor mange ledd det er hensiktsmessig å dele broens bue inn i, hvor sterke disse leddene må være, og hvordan dette påvirker resten av konstruksjonen. Det er gjort FEM-analyser på en nettverksbro som spenner 100 m, det vil si 30 m lenger spenn enn den lengste trebroen i dag. Disse analysene er gjennomført ved å benytte en eksisterende numerisk modell i programmet Abaqus. Den eksisterende modellen er blitt skalert opp med en faktor på 10. Videre er buen tilegnet et ulikt antall ledd: 2, 3 og 4. Videre er en motstand beregnet for å muliggjøre en analyse der de ulike leddene har samme styrke som buene. Dette ble brukt for å finne ut hvilken effekt hvert ledd hadde på hele konstruksjonen. Deretter er det gjort endringer i forhold til sammenkoblinger, stabilisering og hengere for å blant annet få analysen til å kjøre. Etter en rekke analyser er resultatene fremstilt grafisk. Resultatene viser at buen med 3 ledd er betydelig svakere enn de andre buene med inndeling på henholdsvis 2 og 4 ledd. I tillegg til antallet ledd og styrken i leddet, antas det at svakheten skyldes posisjonen av leddet, det vil si at det midtre leddet befinner seg på midten av brospennet. Buen med 3 ledd har også større nedbøying, opplagerkrefter og innspenningsmomenter enn de to andre alternativene, selv med styrken i leddet lik styrken til buen. Det antas at dette kan skyldes skaleringen av modellen, ettersom det er liten forskjell mellom de tre alternativene i leddstyrke før modellene ble skalert opp. Som forventet er alternativet med 4 ledd i buen svakere enn alternativet med 2 ledd. Det viser seg også at stivheten i hele konstruksjonen øker betydelig når tverrsnittet på hengere økes. Det kan derfor være lurt å benytte sterkere hengere enn det som er brukt i denne analysen. Student thesisinfo:eu-repo/semantics/bachelorThesistexthttp://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-27244Local ntnudaim:11244application/pdfinfo:eu-repo/semantics/openAccess
collection NDLTD
language Norwegian
format Others
sources NDLTD
topic ntnudaim:11244
MIBYGG Bygg- og miljøteknikk (2-årig)
Prosjektering av konstruksjoner
spellingShingle ntnudaim:11244
MIBYGG Bygg- og miljøteknikk (2-årig)
Prosjektering av konstruksjoner
Sveen, Ole Christian
Sammenkobling av lange limtrebuer i buebroer
description I denne oppgaven er det sett på muligheten for å bygge lengre trebroer enn de eksisterende. Målet er å finne ut hvor mange ledd det er hensiktsmessig å dele broens bue inn i, hvor sterke disse leddene må være, og hvordan dette påvirker resten av konstruksjonen. Det er gjort FEM-analyser på en nettverksbro som spenner 100 m, det vil si 30 m lenger spenn enn den lengste trebroen i dag. Disse analysene er gjennomført ved å benytte en eksisterende numerisk modell i programmet Abaqus. Den eksisterende modellen er blitt skalert opp med en faktor på 10. Videre er buen tilegnet et ulikt antall ledd: 2, 3 og 4. Videre er en motstand beregnet for å muliggjøre en analyse der de ulike leddene har samme styrke som buene. Dette ble brukt for å finne ut hvilken effekt hvert ledd hadde på hele konstruksjonen. Deretter er det gjort endringer i forhold til sammenkoblinger, stabilisering og hengere for å blant annet få analysen til å kjøre. Etter en rekke analyser er resultatene fremstilt grafisk. Resultatene viser at buen med 3 ledd er betydelig svakere enn de andre buene med inndeling på henholdsvis 2 og 4 ledd. I tillegg til antallet ledd og styrken i leddet, antas det at svakheten skyldes posisjonen av leddet, det vil si at det midtre leddet befinner seg på midten av brospennet. Buen med 3 ledd har også større nedbøying, opplagerkrefter og innspenningsmomenter enn de to andre alternativene, selv med styrken i leddet lik styrken til buen. Det antas at dette kan skyldes skaleringen av modellen, ettersom det er liten forskjell mellom de tre alternativene i leddstyrke før modellene ble skalert opp. Som forventet er alternativet med 4 ledd i buen svakere enn alternativet med 2 ledd. Det viser seg også at stivheten i hele konstruksjonen øker betydelig når tverrsnittet på hengere økes. Det kan derfor være lurt å benytte sterkere hengere enn det som er brukt i denne analysen.
author Sveen, Ole Christian
author_facet Sveen, Ole Christian
author_sort Sveen, Ole Christian
title Sammenkobling av lange limtrebuer i buebroer
title_short Sammenkobling av lange limtrebuer i buebroer
title_full Sammenkobling av lange limtrebuer i buebroer
title_fullStr Sammenkobling av lange limtrebuer i buebroer
title_full_unstemmed Sammenkobling av lange limtrebuer i buebroer
title_sort sammenkobling av lange limtrebuer i buebroer
publisher Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for konstruksjonsteknikk
publishDate 2014
url http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-27244
work_keys_str_mv AT sveenolechristian sammenkoblingavlangelimtrebueribuebroer
AT sveenolechristian connectionsoflongglulamarchesinarchedbridges
_version_ 1716719879799701504