| Summary: | Problemstilling: Hvordan tilrettelegger pedagogen i barnehagen for barn med mellomøre problematikk. Formål: Formålet med denne oppgaven er å få innsikt i hvordan pedagogene i barnehagen tilrettelegger for barn med lette hørselstap. Hva gjør pedagogen når de får mistanke eller får vite at barnet sliter med mellomøreproblematikk? Vet pedagogen hvilken tilrettelegging og oppfølging barn med mellomøreproblematikk trenger? Hva slags veiledning og oppfølging har pedagogene fått av høresentralen, helsesøster og PPT angående mellomøreproblematikk? Oppsummering: Pedagogene i undersøkelsen har god kunnskap om barns normal utvikling, og gjør mange gode tilrettelegginger for barna på avdelingen, men pedagogene tar ikke spesielle hensyn til barnet med mellomøreproblematikk, en av pedagogene sier ” han hører jo ganske godt,” og av den grunn trenger barnet ikke ekstra tilrettelegging. Det er bare en av pedagogene som har fått veiledning fra PPT i forhold til barn med mellomøreproblematikk. Ingen av pedagogene har ikke fått kompetanseheving i form av kurs om temaet. Tre av pedagogene sier de kunne trengt mer kunnskap om temaet, men ingen av pedagogene har etterspurt veiledning fra helsesøster eller PPT. Pedagogene har god kjennskap til at nedsatt hørsel kan påvirke barnets språkutvikling, og de jobber aktivt med språkstimulering i barnehagen. Den pedagogiske og fysiske tilretteleggingen som pedagogene gjør i barnehagen, gjøres ikke spesielt med tanke på barn med mellomøreproblematikk. Alle pedagogene var opptatt av å ha et godt lydmiljø i barnehagen, og pedagogene hadde gjort forskjellige fysiske tiltak for å redusere støy på avdelingen, fra å legge teppegulv på et av rommene til mindre tiltak som å ha plastduk på bodene og knotter under stolbein. Barna ble delt inn mindre grupper, og flere av pedagogene understreker viktigheten av den voksnes rolle, i forhold til å redusere støy på avdelingen. Pedagogene kunne jobbet mer bevisst i forhold til forutsigbarhet og struktur på avdelingen. Pedagogene opplevde ”ørebarna” som uoppmerksomme og ukonsentrerte, og barna fikk ikke alltid med seg beskjeder som ble gitt. Barna kom ofte i konflikt med andre barn, dette ble bedre etter at barnet fikk dren og barnets hørsel ble bedre. Når pedagogene har gjort observasjoner og kartlegging som viser at barnet har forsinket språkutvikling er uoppmerksom, eller sliter sosialt, må pedagogene informere foreldrene, slik at foreldrene tar barnet med til legen, og får utredet barnets hørsel, så barnet kan få medisinsk behandling om det er nødvendig.
|
|---|
