| Summary: | Denne avhandlingen søker å klassifisere de norske myndighetenes legitimeringsargumenter for Norges militære deltakelse i Operation Odyssey Dawn (OOD) og Operation Unified Protector (OUP) i Libya 2011. Dette gjøres ved å kartlegge argumentene inn i et klassifiseringssystem med fire legitimeringskategorier. Disse kategoriene er hentet fra Håkon Hermanssons masteroppgave fra 2010: Studie av norsk legitimeringsargumentasjon for deltakelse i NATO ”Out- of – Area” operasjoner. Kategoriene er henholdsvis: (i)Allianseforpliktelse, (ii)Ekstern innflytelse, (iii)Verdiargumentasjon og (iv)Formelle og operasjonelle argumenter. Legitimeringstypologien er forankret i flere teorier om internasjonal politikk og utenrikspolitikk; strukturrealisme, sosialkonstruktivisme og verdidiplomati. Myndighetsdiskursen i denne studien er kartlagt kronologisk gjennom fire faser; (I) for-post fektinger, (II) militære aksjoner , (III) videreføring og avslutning av de militære aksjonene, og (IV) Tilbakeblikk på operasjonene – post-legitimering. Myndighetsuttalelsene er videre klassifisert mekanisk etter en kvalitativ vurdering av sentralitet, som rangeres i en skala fra 0-3, i henhold til et kodingsmanual utarbeidet av Carina Johnsen og meg selv. Et element av reliabilitetskontroll er deretter etablert ved at mine egne kodingsbeslutninger av det empiriske materialet er sammenholdt med en tilsvarende studie av Johnsen. Hovedfunnene fra den forente kodingsvurderingen viser at samtlige fire legitimeringsargumenter ble brukt i stor utstrekning (formelle og allianseargumenter aller mest), for å rettferdiggjøre den norske militære deltakelsen i Libya. Studien viser dermed et legitimeringsmønster som kan betegnes som helgarderende med et tildels vekslende tyngdepunkt.
|
|---|
