"Så er vi ikke så slitne når vi går hjem" : En kvalitativ studie om hvilken betydning skole- og barnehageprogrammet "De utrolige årene" har hatt for voksenrollen i barnehagen

• Main Author: Snildal, Linda
• Format: Others
• Language: Norwegian
• Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt 2014
• Online Access: http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25864

Jeg har i denne oppgaven sett på skole og barnehageprogrammet «De utrolige årene», og hvilke opplevelser og erfaringer voksne i barnehagen sitter igjen med etter opplæring og bruk av programmet i sin hverdag. Programmet er et evidensbasert program, og anbefalt som både et forebyggende og individrettet program for barn i skole og barnehagealder. Kvalitet i barnehagen satt på dagsorden den senere tid, og forskning viser at personalet i barnehagen har en stor betydning. Barn med utagerende atferd utfordrer voksne mye i hverdagen, og det vises at disse barna ofte får mye negativ oppmerksomhet fra voksne. Hvordan voksne møter barn med utagerende atferd vil ha stor betydning for barnets vekst og utvikling. Evidensbaserte metoder er metoder med dokumentert virkning Formålet med oppgaven var å undersøke hvordan voksne opplever å bruke et evidensbasert program i sin hverdag når det gjelder barn med atferdsvansker. Problemstillingen er: «På hvilken måte har lærerprogrammet «De utrolige årene» påvirket voksenrollen i barnehagen når det gjelder arbeid med barn med atferdsvansker?» For å belyse problemstillingen er det valgt kvalitativ metode med en hermeneutisk tilnærming. Studien bygger på fire førskolelæreres erfaringer og opplevelser av metoden i forhold til barn med atferdsvansker. Studien viser at informantene opplever lærerprogrammet «De utrolige årene» som en god støtte i hverdagen, hvor de forteller den har bidratt til en større refleksjon rundt praksis i hverdagen. Måten opplæringen var lagt opp på, oppleves som støttende i arbeidet med å endre egen praksis og til å skape en forståelse av betydningen av hvordan voksne møter barnet på når det gjelder å endre barnets atferd. De viser til at opplæringen har ført til en mer positiv tilnærming til barn med utagerende atferd, og forteller lærerprogrammet er en god støtte i hverdagen. Informantene opplever ikke lærerprogrammet som styrende i hverdagen sin, men at den oppleves som støttende i forhold til å reflektere over voksenrollen når en arbeider med barn med atferdsvansker. Det viser seg at bruk av strategiene i metoden brukes mer aktivt jo større atferdsvansker barnet viser. En hektisk hverdag og mangel på ressurser viser seg å være en utfordring i hverdagen når det gjelder evaluering av voksenrollen i barnehagen. Som det kommer frem i studien viser informantene til at opplæring i programmet ga slike muligheter og satte voksenrollen i fokus. Slik kan det være vanskelig å svare på om det er lærerprogrammet eller muligheten til å reflektere over voksenrollen som har vært avgjørende. Opplæringen og bruken av lærerprogrammet i hverdagen har vært et positivt bidrag for informantene. Oppgaven bygger på informantenes opplevelser og erfaringer med å bruke lærerprogrammet i hverdagen. Det som kunne vært interessant og gått videre med, er ivaretakelse av programmet og voksenrollen i videre arbeid.