| Summary: | Europa har gjennomgått en vesentlig økonomisk endring etter finanskrisen 2008. I oppgaven undersøkes det om tilfredsheten med helsetjenester i Europa endres etter finanskrisen, og mellom tre helsesystemer. Undersøkelsen er kvantitativ, og resultatene baseres på lineære regresjonsanalyser med datamateriale fra European Social Survey, runde 3-6. I undersøkelsen testes tilfredsheten i åtte Europeiske land, kategorisert etter Wendt (2009) sine tre helsesystemer; ytelsesorientert type (Belgia og Tyskland), universell dekning type (Danmark, Irland, Storbritannia og Sverige) og lavbudsjett type (Finland og Portugal). I regresjonsanalysene kontrolleres det for tre ulike dimensjoner: Institusjonelle, selvinteresse og ideologi. Det viser seg at det bare er ytelsesorientert type som har mindre tilfredse innbyggere etter finanskrisen. Lavbudsjettsystemet har mest variasjon i sine resultater gjennom fire analyser, og man kan konkludere med at tilfredsheten med dette systemet er minst stabilt. Borgerne i universell-dekning systemet er konsekvent mindre tilfreds enn de med tilhørighet enn de med tilhørighet i andre systemer. Dette er et overraskende funn, ettersom helsesystemet har høyere score på indeksene i Wendt (2009) sin kartlegging. Selv om tilhørighet i helsesystem kan forklare mye av variasjonen på tilfredshet med helsetjenestene, er det selvinteresse- og ideologivariablene som forklarer mest ved ulik tilfredshet med helsetjenestene. At det ikke er lavere tilfredshet med helsetjenestene etter finanskrisen kan forklares med lavere forventninger, og færre økonomiske konsekvenser for de ulike helsevesenene enn først antatt.
|
|---|
