| Summary: | Plassering i fosterhjem utgjør en stor omveltning i barns liv. Disse barna tar gjerne med seg erfaringer og opplevelser fra tidligere som kan medføre ulike utfordringer med tanke på normalutvikling. God tilpasning i fosterhjem kan fungere som en beskyttelsesfaktor mot disse negative påvirkningene, og det er derfor viktig å identifisere faktorer som kan medvirke til en bedre tilpasning for barn i fosterhjem. Tilpasning ble her definert som god sosial, kognitiv, emosjonell og psykososial fungering, i tillegg til fravær av psykiske helseplager. Etter en forskningsgjennomgang ble faktorer ved barnet (temperament, personlighet, motivasjon, alder, grad av atferdsvansker og resiliens) og faktorer ved fosterforeldrene (tilstedeværelse som en trygg base, aksept, varme, omsorg, holdninger, oppfatninger, støtte, erfaring og håndtering av atferdsvansker) identifisert som relevant for barns tilpasning til fosterhjem. Interaksjonen mellom barna og fosterforeldrene, kontakt og samvær med biologiske foreldre og strukturelle forhold (selve plasseringssituasjonen, stabilitet og plassering sammen med søsken) ble også identifisert som relevante faktorer.
|
|---|
