Utholdenhetstrening i fotball : En analyse av smålagsspill brukt som utholdenhetstrening

• Main Author: Lorvik, Knut
• Format: Others
• Language: Norwegian
• Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap 2013
• Online Access: http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-22170

Utholdenhet er en fysisk egenskap som har betydning for fotballprestasjonen. Det viser flere studier. Helgerud (et al. 2001) fant signifikante forbedringer i forhold til flere fysiske mål som ble testet. Impellizzeri (et al. 2008) fant i sin studie at en forbedring i VO2max påvirket kortpasningsferdighetene positivt. I denne oppgaven har jeg fokusert på utholdenhetstrening i fotball og har to problemstillinger. Den første problemstillingen handler om hvilke studier som er gjort av utholdenhetstrening i fotball. Utholdenhetstrening har ofte blitt gjennomført som tradisjonell intervalltrening uten ball. Studier viser at både repetert sprint trening og fotballspesifikk løping er gode alternativer. Utholdenhetstrening med ball gjennomført med bruk av spesialdesignede prestasjonsløyper, hvor føring med innlagte tekniske ferdighetsmoment trekkes også fram som en god måte å drive utholdenhetstrening på. Utfordringen med slik trening er å framskaffe et intensitetsnivå som tilfredsstiller kravene til aerob utholdenhetstrening. Både Hoff (et al. 2002), McMillian (et al. 2005) og Chamari (et al. 2005) fant i sine studier så høye intensitetsverdier at de kunne anbefale denne formen for trening. De samme forfatterne peker likevel på at utformingen av løypa må tilpasses det nivå som treningsgruppa ligger på. Smålagsspill blir omtalt som et godt alternativ som kan anvendes som utholdenhetstrening. Smålagsspill er en utbredt treningsform men sjelden brukt som utholdenhetstrening. Smålagsspill med alt fra 3 mot 3 til 8 mot 8 på ulike banestørrelser blir omtalt i studier. Også her er intensitetsnivå det springende punkt. Hoff (et al. 2002) fant i sin studie at slik trening tilfredsstiller kravene til aerob utholdenhetstrening og kan benyttes. Rampinini (et al. 2007) og Katis og Kellis (2009) fant at organiseringer med få spillere involvert på mindre baner gav det høyeste intensitetsnivået. Andre studier gir derimot ingen entydige svar på hvilken organiseringsform som egner seg best til utholdenhetstrening. Den andre problemstillingen i denne oppgaven danner grunnlaget for min egen studie. Jeg ser på i hvilken grad den fysiske intensiteten påvirkes av ulike organiseringsformer av smålagsspill. Tre treningsgrupper i ungdomsfotballen med spillere i alderen 16 – 19 år er analysert etter organiseringsformene; spill 3 mot 2, 4 mot 4, 7 mot 7 og selve kampen 11 mot 11. Studiet er gjennomført både kvantitativt med akselerometermålinger og kvalitativt gjennom observasjoner. Resultatene fra min studie viser en tendens til at et økende antall spillere og større baner gir høyere gjennomsnittlig fysisk intensitetsnivå. Spill 7 mot 7 gav den høyeste gjennomsnittlige intensiteten mens selve kampen gav lavere intensitetsverdier. Kampen ligner mest på organiseringsformen spill 4 mot 4. Ingen tidligere studier har tatt for seg intensitetsnivået under kamp. Dette betyr at mine resultater ikke samsvarer helt med tidligere studier. Tidligere studier peker på at aktiv coaching har stor betydning for intensitetsnivået. Jeg hadde antall spillere og banestørrelse som betingelser, mens aktiv coaching kun ble registrert gjennom observasjon. Med økende intensitet fulgte også en økende variasjon mellom spillerne noe som er en utfordring når utholdenhetstrening skal gjennomføres i spillform med større grupper. I jakten på høy nok intensitet er det viktig å være oppmerksom på at for sterkt fokus på intensitet kan påvirke ferdighetsutviklingen hos den enkelte spiller og laget som helhet.