| Summary: | Målsetting: Den foreliggende studien undersøkte endring i selvfølelse hos barn som deltok i et toårig familiebasert behandlingsprogram for fedme, ved St.Olavs hospital i Trondheim, og hvilke faktorer som predikerte slik endring i selvfølelse. Metode: Deltagerne i studien var 99 barn i alderen 7-12 år henvist til St.Olavs Hospital i perioden 2005-8 for fedmebehandling. Inklusjonskriteriene var; (a) BMI SDS på > 2; (b) ingen medisinsk årsak for fedmen; (c) normalutviklet mentalt og (d) minst en deltagende forelder. Selvfølelse ble kartlagt ved hjelp av en revidert norsk versjon av The Self-Perception Profile for Children (SPPC-R), ved oppstart og avslutning av behandling (2 år). Alder, kjønn, endring i vektstatus (total fettprosent) samt de domenespesifikke aspektene ved selvfølelse målt ved oppstart, ble undersøkt som mulige prediktorer for endring i global selvfølelse fra oppstart til avslutning av behandling. Resultat: Man så en nedgang i global selvfølelse fra oppstart til avslutning av behandling. Nedgangen var kjønnsspesifikk, jentene viste en signifikant nedgang relativt til guttene. Jentene hadde videre en signifikant reduksjon i selvfølelse knyttet til uteseende. Alder, kjønn og selvfølelse knyttet til utseende og sosial aksept, var signifikante prediktorer for endring i global selvfølelse. Konklusjon: Mulige forklaringer for den reduksjonen i selvfølelse som viste seg fra oppstart til avslutning av behandling blir diskutert. Resultatene tydet på at fedmestatus i større grad går på bekostning av selvfølelsen for jenter enn for gutter. Funnene belyser viktigheten av å inkludere økt selvfølelse som et behandlingsmål i behandling av fedme. Det trengs mer kunnskap for å besvare på hvilken måte behandling av fedme kan bidra til å endre selvfølelse blant barn med fedme.
|
|---|
