Mitt liv - mitt ansvar : En kvalitativ studie av hvordan fire ungdommer i barnevernsinstitusjon opplever skole og utdanning, og hvilke forventninger de har til sin egen fremtid

• Main Author: Rukke, Elisabeth Rognemyhr
• Format: Others
• Language: Norwegian
• Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt 2012
• Online Access: http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-19775

Denne oppgaven har som mål å finne ut noe om hvilke erfaringer ungdom som bor i barnevernsinstitusjon har i forhold til skole og utdanning, og hvordan de vurderer sine egne muligheter i fremtiden. For å finne ut av dette har jeg stilt følgende problemstilling:" Hvilken opplevelse av og forventninger til skole, utdanning og fremtidsutsikter har fire ungdommer som bor i barnevernsinstitusjon?". Fokuset i oppgaven er å få frem ungdommenes stemme og finne ut hva som skal til for at de skal nå de målene de har satt seg. Undersøkelsen er skrevet ut fra et konstruktivistisk perspektiv og med sosiokulturell teori som utgangspunkt. I tillegg er det lagt stor vekt på Banduras teori om forventing om mestring, og Gottlieb sin teori om sosial støtte. Det trekkes også inn andre teoretiske perspektiver som har betydning for ungdommenes atferd, identitet og forventinger. I denne undersøkelsen har jeg brukt halvstrukturert intervju som metode for å gjennomføre undersøkelsen. Jeg har intervjuet fire ungdommer i barnevernsinstitusjon. Ut fra det som kom frem i intervjuene har jeg konstruert tre hovedkategorier av svar. De utarbeidede kategoriene handler om deltakernes opplevelse av trygghet og stabilitet i forhold til deres erfaringer og livssituasjon, deltakernes opplevelse av sosial støtte, og til sist deltakernes fremtidige mestringsforventinger. Tendensene i denne undersøkelsen ser ut til å være at ungdommene opplever utdanning som viktig for dem å oppnå, men at de har møtt mange hindringer på veien. De er alle motivert til å fullføre en eller annen form for utdannelse. Ungdommene har opplevd mange tap og utrygge situasjoner, men er i dag positive og har realistiske mål for sin egen fremtid. I tillegg kommer det tydelig frem at de ser det som sitt ansvar å få det livet de ønsker. Det er ingen fordeling av skyld eller krav om at andre bør gjøre det ene eller andre for dem. De fremstår som individer som tar ansvar for sitt eget liv og fokuserer på hva de må gjøre for å oppnå det de ønsker. Det som går igjen hos alle ungdommene som viktige faktorer for å lykkes er det å oppleve støtte, og det å mestre. Dette er betydningsfulle beskyttelsesfaktorer. Som en avslutning vurderer jeg begrensingene i undersøkelsen og dens implikasjoner i forhold til videre forskning. Det kan være spennende og interessant å rette fokuset mot hva de ulike omsorgspersonene tenker om hva som er viktig for å gi en ungdom støtte eller forventinger om å mestre. Man kan da sammenligne undersøkelsene og det kan gi svar på om det er samsvar mellom det ungdommene ønsker, og det omsorgspersonene mener de trenger.