Tverrfaglig samarbeid i skolen : En case-studie om hvordan et internt tverrfaglig samarbeid i skolen kan være et redskap i arbeidet med elever med sosiale og emosjonelle vansker

• Main Author: Brovold, Jenny Merethe Vaarheim
• Format: Others
• Language: Norwegian
• Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt 2012
• Online Access: http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-19475

Utgangspunktet for denne oppgaven er en oppfatning av at skolens forebyggende oppgave i forhold til elever med sosiale og emosjonelle vansker bør vies mer oppmerksomhet, og at tverrfaglig samarbeid er et nødvendig virkemiddel i dette arbeidet. Tverrfaglig samarbeid blir i denne oppgaven definert som samarbeid på tvers av ulike faggrupper, og siden oppgavens problemstilling innebærer begrepet internt, avgrenses dette samarbeidet til å dreie seg om det som skjer innenfor skolens vegger. Dagens samfunn og skolepolitikk gjør det nødvendig å tenke helhetlig rundt barn og unges oppvekstmiljø, og tverrfaglig samarbeid blir av flere trukket frem som en viktig nøkkel i dette arbeidet (bl.a. Berg, 2009;Glavin & Erdal, 2010;Helgeland, 2008). Siden barn og unge oppholder seg på skolen over lang tid, er det viktig at skolens personale har kompetanse i både å forebygge og intervenere tidlig ved sosiale og emosjonelle vansker. Dessverre har det vært lite fokus på elever med sosiale og emosjonelle vansker i lærerutdanningen (Helgeland, 2008). I tillegg er skolen under stadig endring i tråd med samfunnet for øvrig. Dette innebærer en stadig mer krevende arbeidssituasjon for lærere, og det påpekes i St.meld.nr.11 (2008-2009) at tverrfaglig samarbeid derfor er nødvendig. Med bakgrunn i temaet, den tilgjengelige teorien og avgrensning på grunn av omfang og tid, ble problemstillingen som følger: Hvordan kan et internt tverrfaglig samarbeid i skolen være et redskap i arbeidet med elever med sosiale og emosjonelle vansker? For å besvare problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for et vellykket tverrfaglig samarbeid? Hvilken betydning har et slikt tverrfaglig samarbeid i forhold til elever med sosiale og emosjonelle vansker? Problemstillingen er avgrenset til å dreie seg om tverrfaglig samarbeid i forhold til tidlig intervensjon og forebygging når det gjelder sosiale og emosjonelle vansker. Metode: Jeg har i denne masteravhandlingen foretatt en case-studie av en ungdomsskole som har etablert et indre hjelpetjenesteteam bestående av flere faggrupper som barnevernspedagog, psykiatrisk sykepleier, spesialpedagog, helsesøster og lærere. Jeg har gjennomført til sammen fem kvalitative semistrukturerte intervju, både med noen av de som arbeider i teamet og med kontaktlærere som har erfaring med å bruke det tverrfaglige teamet i sitt arbeid med elever med sosiale og emosjonelle vansker. I tillegg har jeg gjennom å oppholde meg i forskningsfeltet over en periode, foretatt observasjoner som supplerende datainnsamlingsstrategi. Teori: Jeg har valgt å ta utgangspunkt i teori om tverrfaglig samarbeid hentet fra bl.a Glavin og Erdal (2010) og Lauvås og Lauvås (2009). Videre har jeg presentert teori omkring sosiale, emosjonelle og psykiske vansker. I tillegg har jeg tatt med noe om risikofaktorer i forhold til å utvikle sosiale og emosjonelle vansker. Helhetsperspektivet blir presentert gjennom Bronfenbrenners økologiske modell, og jeg har tatt med litt omkring forebyggende arbeid i skolen. Resultater: Mine funn viser at et tverrfaglig samarbeid som er etablert inn i skolen, har en rekke fordeler, og disse understøttes av teorien som er brukt. Tverrfaglig samarbeid i form av en bred, faglig kompetanse, gir større muligheter for å kunne identifisere vansker på et tidlig tidspunkt, samt sette i verk tiltak for å forhindre at disse forverres. Det tverrfaglige samarbeidet gjør at de ansatte på skolen har mulighet for å komme i posisjon på et tidlig tidspunkt, og det nære samarbeidet med lærerne gjør at elevene får tett og god oppfølging. Fagkompetansen til det tverrfaglige teamet blir også brukt i forhold til grupper, klassetrinn og foreldresamarbeidet. Enkelte av informantene betegner det tverrfaglige samarbeidet som absolutt nødvendig og avgjørende for at enkelte skal klare å fullføre skoleløpet. Studien viser også at det tverrfaglige samarbeidet er av stor betydning for å kunne ivareta helhetsperspektivet. Informantene i det tverrfaglige teamet følger opp elevene på andre arena utover skolen, og er aktive i elevenes overgangssituasjoner for å forebygge eventuelle risikofaktorer knyttet til slike perioder.  Lærerne som jeg intervjuet trekker frem betydningen av å ha et bredt fagspekter å støtte seg til i arbeidet med elever med sosiale og emosjonelle vansker. Når det gjelder forutsetningene som må ligge til grunn for et vellykket tverrfaglig samarbeid, er disse mange og de kan virke til dels vanskelige å få implementert. Teorien viser at de viktigste forutsetningene for et vellykket tverrfaglig samarbeid er forankring i ledelse/system, felles verdigrunnlag og samarbeidsevne. Dette er også noe studien min bekrefter. Det tverrfaglige teamet ved den utvalgte skolen var under forskningsperioden min truet av nedskjæringer, og det kunne tyde på at mangel på forankring i ledelsen var en viktig årsak til dette. I tillegg kom det fram at det var tendenser til profesjonsstrid i deler av miljøet, noe som svekker et tverrfaglig samarbeid. Studien min viser at et tverrfaglig samarbeid fører en rekke fordeler med seg, men at det kan være vanskelig å realisere. Mye tyder på at det fortsatt er veldig tilfeldig og opp til hver enkelt skole om man prioriterer ressurser til dette arbeidet. Ofte er det ildsjeler som driver et slikt tverrfaglig samarbeid, noe som gjør det vanskelig å opprettholde samarbeidet i lengden. Hva som skal prioriteres i skolen påvirkes av en rekke forhold, men kanskje er det grunn til å vie det forebyggende arbeidet gjennom etablering av tverrfaglig samarbeid i skolen mer oppmerksomhet?