| Summary: | Dagligvarebutikker i Norge er store brukere av energi. Som et ledd i å redusere energibehovet for sine nåværende og fremtidige butikker, har dagligvarekjeden REMA 1000 inngått et samarbeid med SINTEF Energi. Dette samarbeidet inngår i prosjektet Creativ, hvor det overordnede målet er energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. REMA 1000 Dragvoll er en av butikkene hvor energibruken undersøkes gjennom dette samarbeidet, og denne butikken ble benyttet som en case i prosjektoppgaven gjennomført forut denne masteroppgaven. Det var derfor naturlig å analysere REMA 1000 Dragvoll ytterligere. Målet med denne oppgaven var å evaluere og optimalisere varmegjenvinningen og oppvarmingen i butikken. Først ble det gjennomført en litteraturstudie. Denne inkluderte en gjennomgang av energisystemene i en vanlig dagligvarebutikk, med fokus på kuldeanlegg, varmegjenvinning fra kuldeanlegg, oppvarmingssystemer, luftbehandlingssystemer og belysningsanlegg. Videre ble energisystemene i REMA 1000 Dragvoll gjennomgått, sammen med bygningens klimaskjerm. Energimålinger for REMA 1000 Dragvoll, behandlet av SINTEF Energi, ble deretter analysert. Målingene var gjennomført i perioden 1. april 2010 til 31. mars 2011. De viste at det butikkens energibehov var på 437 kWh/m2år, noe som er 85 % av gjennomsnittet for butikkene i Norge. I måleperioden var ikke varmegjenvinningskretsen i drift, og det tilsa at potensialet for energibesparelse var stort. Siden energibehovet til det frittstående utstyret ikke ble målt direkte, men inkludert i posten Annet i målingene behandlet av SINTEF Energi, ble det gjennomført en egen måling for dette utstyret. Målingene av energibruken til utstyret viste at det sto for ca. 14 % av den totale energibruken i butikken. De viste også at utstyret uten dører/luker hadde et tilnærmet dobbelt så høyt energibehov som det utstyret med lukkemuligheter. For å kunne analysere medgått energi til oppvarming i butikken, ble det gjennomført målinger i ventilasjonsanlegget og varmegjenvinningskretsen. Loggingene viste en jevn temperatur i butikken på rundt 20 °C, men en meget varierende temperatur på tilluften i ventilasjonsanlegget. Videre undersøkelser avdekket at reguleringen av varmeavgiverne i ventilasjonsanlegget var meget ustabil. Ustabiliteten skyldes trolig at shuntventilen i varmegjenvinningskretsen er for stor i forhold til massestrømmen i kretsen, og dermed har en for liten autoritet. En annen årsak kan være at PID-innstillingene i ventilens regulator er feil. Den ustabile reguleringen av shuntventilen forplanter seg i hele ventilasjonsanlegget og påvirker også driften av kuldeanlegget. Videre ble en energimodell for beregning av oppvarmingsbehovet til dagligvarebutikker, laget av Stefano Poppi, revidert slik at den passet med REMA 1000 Dragvoll. Inndata i modellen og beregningsmetoder ble gjennomgått før selve beregningene ble utført. Beregningsresultatene viste at det er et potensiale for energibesparelse på ca. 104 000 kWh/år hvis varmegjenvinningskretsen utbedres. Mulige utbedringer av de tekniske anleggene er diskutert. For å redusere energibehovet til kuldeanlegget, foreslås utskiftning av kuldeutstyret i butikken til utstyr med dører/luker. Det kan redusere energibehovet med opptil 40 %. I ventilasjonsanlegget foreslås en endring av innstillingene for omluft i bygget. Ved å resirkulere ventilasjonsluften mer fornuftig, kan en spare 4146 kWh/år, ifølge beregninger gjort i energimodellen. Det er i tillegg foreslått alternativer for ombygging av varmegjenvinningskretsen. Forslagene omhandler installasjon av en frekvensregulert sirkulasjonspumpe og varmeakkumulasjonstanker. Det anbefales å gjennomføre en ombygging av varmegjenvinningskretsen, slik at reguleringen av de tekniske anleggene blir mer stabil. I tillegg bør tidsinnstillingene for omluft i ventilasjonsanlegget endres. Disse tiltakene vil medføre en merkbar reduksjon i butikkens energibehov. Etter at utbedringene er gjennomført, bør det utføres nye målinger for å bekrefte effekten av tiltakene. Målingene vil også gi muligheten til ytterligere forbedringer av oppvarmings- og ventilasjonsanlegget.
|
|---|
