| Summary: | I denne oppgaven har søkelyset blitt rettet mot elever med dysleksi i videregående opplæring. Et overordnet mål har vært å undersøke hvordan disse elevene arbeider for å lære fra skriftlige tekster. Det var ønskelig å utvikle dypere forståelse for elevenes lese- og læringssituasjon, samt å innhente kunnskap om hvordan elevene tar i bruk lesestrategier og kompenserende strategier ved tekstlæring. Studien har tatt utgangspunkt i en kvalitativ forskningstilnærming, og datainnsamlingen har foregått gjennom fem halvstrukturerte intervju, der elever har fungert som informanter. Resultatene er blitt fremstilt gjennom fire kategorier: 1) Elevenes vurdering av egen leseferdighet, 2) Elev i møte med tekst – utfordringer og muligheter, 3) Elevenes lesestrategier i møte med tekst og 4) Kompenserende strategier når elev møter tekst. Resultatene viser at flertallet av informantene mente at deres leseferdighet utviklet seg i negativ retning ved overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Dette kom av en kombinasjon av økende tekstmengde og vanskegrad. Med unntak av leseferdighet i naturfag, viser resultatene at informantene gjennomgående vurderte sin leseferdighet i ulike skolefag til å ligge under middels. Årsaken til dette berodde på tekstmengde og ukjente ord. Videre viser resultatene at informantene stod overfor ulike utfordringer ved tekstlæring. Utfordringene var knyttet til ordavkoding og forståelse. Informantene trakk frem viktigheten av personlig interesse ved lesing og tekstlæring. Når det gjelder informantenes bruk av lesestrategier er to funn viet oppmerksomhet: 1) Informantene fortalte at de foregrep tekster ved å være aktive i førlesefasen, og at de selv hadde utviklet disse strategiene. 2) Informantene hadde kunnskap om strategier som kan tas i bruk ved lesing, men flere valgte ikke å benytte seg av dem. Resultatene viser at informantene tok i bruk ulike kompenserende strategier ved lesing. De støttet seg til læringsmiljøets sosiale kontekst, og tilgjengelige ressurser. Den sosiale konteksten bestod av foreldre, lærere og medelever. Tilgjengelige ressurser som lydbøker og bruk av internett var også viktig for informantene ved tekstlæring. Resultatene har blitt diskutert i lys av oppgavens teoretiske ramme, der teoretiske perspektiver på lesing og dysleksi, samt teori som omhandler læring er presentert.
|
|---|
