| Summary: | Emnet jeg beveger meg inn i med denne oppgaven er fornorskinga av det danske språket på 1800-tallet. Jeg tar for meg ett enkelt verk, en oversettelse av islendingesagaen Njåls saga, og sammenligner den norske adjunkten, Karl L. Sommerfelts oversettelse fra 1871, med den danske oversettelsen av språkforskeren og nordiskprofessoren N. M. Petersen som ble gitt ut i et andre-opplag i 1862. Sommerfelt etablerte en opposisjon mellom de to oversettelsene i sitt forord, hvor han forklarte hvorfor han i det hele tatt oversatte sagaen når den allerede forelå på dansk. Han presenterte videre sitt nasjonalromantiske idégrunnlag, som gikk ut på at nasjonale emner måtte presenteres for et folk på deres eget språk, for at litteraturen skulle komme til sin rett, og for at folket skulle føle seg tiltalt (Sommerfelt 1871: III-V). Målet med denne oppgaven har vært å finne ut hvilke språklige valg Sommerfelt tok for å tilpasse seg en norsk leserkrets. Jeg har sammenligna Sommerfelts og Petersens språkvalg. Videre har jeg satt Sommerfelts språkvalg i en større språkhistorisk sammenheng, ved å diskutere disse språkvalgene opp mot fornorskende grep, som andre norske forfattere hadde tatt før ham, og i lys av rettskrivningsreformer og Knud Knudsens forslag til skriftspråksendringer. I innledningskapittelet har jeg avgrensa oppgaven og gjort rede for forskningstradisjonens metoder og motiv, kritikken av dette, og hvordan jeg stiller meg til tradisjonen. I kapittel 2 har jeg gjort rede for nasjonalismen og dens innvirkning på språksynet og skriftspråkutviklingen på 1800-tallet. Jeg har også kort gjort rede for forholdet mellom talespråk og skriftspråk, og den språkreformatoriske retningen ortofonismen. Fremgangsmåten jeg har brukt for å komme frem til funnene i denne oppgaven har jeg gjort rede for i kapittel 3. Deretter følger en kort presentasjon av funnene mine i kapittel 4. Dette kapittelet er ment som et kapittel man kan slå opp i for å få tilgang til funnene, og oppsummerer datamaterialet som foreligger i de vedlagte skjemaene til slutt i oppgaven. Kapittel 4 er altså ikke ment å skulle leses fra perm til perm. Funnene blir først gjort rede for, diskutert, sammenligna og satt i en språkhistorisk sammenheng i kapittel 5. Det er i dette kapittelet jeg svarer på problemstillingen min. Sommerfelt var tradisjonalistisk i sine skriftspråksvalg, men i sin henvendelse til allmuen, kan ortografiske valg, som bruk av gotiske bokstaver og majuskel i substantiv, forklares med at det var dette skriftbildet de var mest vant til å lese, og derfor også mestra best. Sommerfelt brukte ivrig norsk og norrønt leksikon, spesielt substantiv, og fornorska fonologien og morfologien i proprier. Han var forsiktig med å benytte seg av Knudsens fornorskende språkprogram, og kan lettere plasseres sammen med tradisjonalistene, som ville beholde det danske grunnlaget i språket, men tilsatte det danske skriftspråket et fornorska leksikon.
|
|---|
