Biokonvertering av tungolje kombinert med løsemiddelekstraksjon

Bitumen er en svært viskøs råolje som er vanskelig å utvinne. Selv om verdens tungoljereserver er store er det utvunnet svært lite tungolje ved bruk av tradisjonelle utvinningsmetoder. Behovet for drivstoff øker behovet for forskning på...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Jonsen, Karen Leiråmo
Format: Others
Language:Norwegian
Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for biologi 2011
Subjects:
Online Access:http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-15691
Description
Summary:Bitumen er en svært viskøs råolje som er vanskelig å utvinne. Selv om verdens tungoljereserver er store er det utvunnet svært lite tungolje ved bruk av tradisjonelle utvinningsmetoder. Behovet for drivstoff øker behovet for forskning på alternative måter å utvinne tungoljen som er igjen i de resterende tungoljereservoarene. En optimal metode for å utvinne og omdanne tungolje til bruksolje kunne bidratt til å øke verdens oljeressurser.Microbial Enhanced Oil Recovery (MEOR) er en potensiell kostnadseffektiv og mer miljøvennlig metode å senke viskositeten til oljen på. Ekstremofile mikroorganismer (bakterier og archaea), er av spesiell interesse ved utvikling av metoder for å bryte ned tungoljen til lettere komponenter. Dette er fordi noen av de ekstremofile mikroorganismene bruker hydrokarboner i sin metabolisme som kilde for energi og karbon. Hensikten med denne oppgaven var å undersøke om biokonvertering (MEOR) i kombinasjon med løsemiddelekstraksjon kunne redusere viskositeten til oljen. Dette ble undersøkt ved ristekolbeforsøk som foregikk over sju dager. Ristekolbene inneholdt mineralmedium (vekstmedium) og olje som eksponeres for to forskjellige mikrobielle konsortier, henholdsvis L004 og ML, i to ulike prøveserier, i kombinasjon med økende konsentrasjoner av en løsemiddelblanding bestående av isopentan, n-pentan, heksan, heptan og oktan. Mikroorganismene i vannfasen ble undersøkt med denaturerende gradient gel elektroforese (DGGE) for å se om de hadde en ulik biodiversitet før, under og etter ristekolbeforsøket. Dette kunne indikere om det var en eller flere arter som deltok i biokonverteringen. Resultatene viste indikasjon på høy biodiversitet både før, under og etter ristekolbeforsøket, med noen forskjeller i biodiversitetsmønster. Oljefasen ble analysert med elektrospray ioniserende massespektrometri (ESI-MS), for å se på en aktuell endring i masse/ladnings forhold sammenlignet med olje som ikke hadde gjennomgått ristekolbeforsøk. Resultatene indikerer at det har foregått endringer i oljesammensetningen på molekylnivå og at biokonvertering i kombinasjon med løsemiddel har en potensiell degraderende effekt på de tunge komponentene i oljen. Mer forskning på biokonvertering i kombinasjon med løsemiddel må til for å kunne si mer om denne indikasjonen.