Summary: | Økende energibehov og fokus på menneskeskapte klimaendringer har bidratt til å aktualisere fornybare energikilder. Regjeringen har som mål å øke bruken av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020. Denne studien undersøker kunnskapsbruken i den offentlige debatten omkring bioenergi fra 2007 til 2010. Produksjon av bioenergi berører mange sider av samfunnslivet og utgangspunktet for denne studien er kontroverser knyttet til matproduksjon, skogpolitikk og biologisk mangfold. Politikere, forskere, næringslivsaktører og representanter for ulike organisasjoner argumenterer på bakgrunn av sin og andres ekspertise, i håp om å vinne frem med sine verdier og sine synspunkt. Skogalliansen ønsker å utnytte skogens ressurser og kjemper for at skogens CO2-opptak skal inkluderes i klimaregnskapet. Kunnskap for bærekraftighetalliansen er opptatt av å bevare biologisk mangfold og hensynet til bærekraftighet. Naturalliansen fokuserer på skogvern og ønsker ikke at skogen skal inkluderes i klimaregnskapet. Bioenergi har blitt beskrevet som et kinderegg, da det gir fornybar energi, bidrar til næringsutvikling og pleier kulturlandskapet. I stedet for et felles fokus på utvikling av bioenergien, har alliansene kjempet mot hverandre og slik sett bidratt til å forhindre etableringen av en mulig felles allianse for bioenergiens fornybare energi. Gjennomgangen av politiske dokumenter har vist hvordan myndighetene benytter seg av ulike typer ekspertise for å legitimere og styrke sine beslutningsgrunnlag, og dermed blir det et mål og en nødvendighet for aktørene å oversette sin kunnskap til politiske virkemidler. Politiske virkemidler for økt bruk av bioenergi har vært gjenstand for diskusjon og kritikk, noe som blant annet har vist at vannkraft stadig har en sentral posisjon i norsk energipolitikk. Dette legger lista høyt når det gjelder etablering av nye typer fornybar energi. Kostnadseffektivitet og konkurransedyktighet er i dette perspektivet sentrale vurderingskriterier, kriterier som ikke nødvendigvis er egnet for å vurdere bioenergiens potensiale. På bakgrunn av dette kan beslutningen om å opprette forskningssentra for miljøvennlig energi vurderes som et uttrykk for en sterk tiltro til at forskning og utvikling skal bidra til å få bioenergi ut av skogen og inn i energisystemet, og samtidig et utrykk for at manglende kunnskap har blitt vurdert å være en hindring på denne veien. Analysen av bioenergiens kontroverser og fortellerlinjer tyder på at kunnskapsmangel ikke er en hovedhindring, men at den offentlige diskusjonen synliggjør behov for et bredere sett av virkemidler og en mer interaktiv teknologipolitikk som erkjenner betydningen av teknologiens verdiside. Studien baserer seg på materiale fra Nationen, Aftenposten og Dagbladet i perioden 1. januar 2007 til 1. januar 2010, supplert med ett personintervju.
|