Kontaktlærerarbeid i videregående skole : En kvalitativ studie av kontaktlæreres utvikling av praksiskunnskap

• Main Author: Ertsås, Turid Irgens
• Format: Doctoral Thesis
• Language: Norwegian
• Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt 2011
• Online Access: http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-14725; http://nbn-resolving.de/urn:isbn:978-82-471-2963-0 (trykt utg.); http://nbn-resolving.de/urn:isbn:978-82-471-2964-7 (elektr. utg.)

Avhandlingens tittel er Kontaktlærerarbeid i videregående skole – En kvalitativ studie av kontaktlæreres utvikling av praksiskunnskap. Mitt utgangspunkt for å studere hvordan kontaktlærere i videregående skole utvikler sin praksiskunnskap er de stadig nye utfordringer og oppgaver kontaktlærere står overfor i sin hverdag. Med Kunnskapsløftets fokus på og vektlegging av prinsippet om tilpasset opplæring, er behovet for koordinering av elevenes læringsarbeid blitt enda mer sentralt. Kontaktlæreren er i denne sammenheng blitt et enda viktigere bindeledd mellom den enkelte elev og de ulike aktørene i skolesamfunnet, som for eksempel klassens faglærere. For å kunne møte utfordringene og ivareta de ulike oppgavene på en profesjonell måte, fordres det at kontaktlærernes praksiskunnskap er under stadig utvikling. Hva som kjennetegner denne kunnskapsutviklingen er fokus i min avhandling. Studien er en casestudie, hvor dataene er samlet inn gjennom intervju med kontaktlærere ved en videregående skole innenfor yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram. Studien har en fenomenologisk tilnærming, hvor inngangen har vært lærernes erfaring med kontaktlærerarbeid. Analysen har en empirisk fenomenologisk tilnærming og framstilles innenfor tre nivåer. De to første nivåene er en empirinær analyse av fenomenet kontaktlærerarbeid, mens nivå tre i analysen er en teoretisk drøfting av kontaktlærernes utvikling av praksiskunnskap i lys av problemstillingen. Studien har sin teoretiske forankring i perspektiver som behandler ulike aspekter ved kunnskapsbegrepet og utvikling av kunnskap. I den teoretiske drøftingen anvender jeg i hovedsak Erich Wenigers utvidede teoribegrep, Gilbert Ryles teori om ulike kunnskapsformer og Peter Jarvis’ teori om utvikling av praksiskunnskap. Funnene viser at de viktigste faktorene i kontaktlærernes utvikling av praksiskunnskap er primær- og sekundærerfaringen. Egne erfaringer og erfaringsutvekslinger med kolleger danner grunnlaget for den praksiskunnskapen de anvender i sitt kontaktlærerarbeid. Studien viser også at denne lokale måten å utvikle kunnskap på og den erfaringsbaserte kunnskapsutviklingen er den de foretrekker og har mest tro på. Jeg finner også at erfarne kontaktlærere er en viktig ressurs for mindre erfarne i utviklingen av deres praksiskunnskap. Erfarne kontaktlærere bistår mindre erfarne i utviklingen av kunnskap om kontaktlærerarbeidet, noe som i enkelte tilfeller fører til at mindre erfarne adopterer erfarne kontaktlærere sine rutiner. Studien viser også at kontaktlærernes handlingsrom synes å øke med graden av erfaring og dermed også med deres utvikling av praksiskunnskap. Erfarne kontaktlærere opplever å ha stor frihet når det gjelder utforming av sitt handlingsrom, noe som kan ha sammenheng med at de har et større handlingsrepertoar, og at de lettere har tilgang til mulige løsninger eller handlinger i de ulike situasjonene. Det at de har en adekvat praksiskunnskap å knytte valgene til, gir dem dermed større muligheter til å gjøre hensiktsmessige valg. I den sammenfattende drøftingen retter jeg søkelyset mot faren ved en lokal kunnskapsutvikling og utfordringer kontaktlærere står overfor i sin utvikling av praksiskunnskap mot en mer profesjonell yrkesutøvelse. Jeg argumenterer for et gradert syn på teori, og for viktigheten av teoretisering i vid forstand, der også teori av sterkere grad blir trukket inn for å utvikle en god profesjonell praksis. Avslutningsvis gjør jeg rede for hvordan min studie kan ha betydning for det empiriske feltet og lærerutdanningen. === The title of the thesis is: The work of the class tutor in the upper secondary school - A qualitative study of class tutors’ development of practical knowledge.1 My starting point for studying how class tutors in upper secondary schools develop their practical knowledge is the ever-increasing new challenges and tasks class tutors face in their daily work. With the nationwide school reform Competence Promotion’s emphasis on the principle of adapted education, the need for coordination of the pupils’ learning has become even more important. The class tutor in this context has become an important link between the individual pupil and the various players in the school community, such as the subject teachers for the class. In order to meet the challenges and fulfil the various tasks in a professional manner, the class tutors’ practical knowledge is required to be continually under development. What characterizes this development of knowledge is the focus of my thesis. The study is a case study, where the data are collected through interviews with class tutors at an upper secondary school within vocational and specialization programmes of study. The study takes a phenomenological approach, beginning from the tutors' experience of their work. The analysis uses an empirical phenomenological approach and is presented within three levels. The first two levels are an empirically-based analysis of the phenomenon of the work of a class tutor, while level three in the analysis is a theoretical discussion of the class tutors’ development of practical knowledge in the light of the research question. The study is theoretically grounded in perspectives that deal with various aspects of the concept of knowledge and development of knowledge. In the theoretical discussion I refer particularly to Erich Weniger’s extended theory concept, Gilbert Ryle’s theory of different forms of knowledge, and Peter Jarvis’ theory of the development of practical knowledge. The findings show that the most important factors in the class tutors’ development of practical knowledge are primary and secondary experience. One’s own experiences and the exchanging of experiences with colleagues form the basis for the practical knowledge they employ in their work as class tutor. The study also shows that this local method of experience-based knowledge development is what tutors most prefer and have most trust in. I also find that experienced class tutors are an important resource for the less experienced in the development of their practical knowledge. Experienced class tutors assist the less experienced in the development of their knowledge about the work of a class tutor, which in certain cases will lead to less experienced tutors adopting the experienced class tutor’s routines. The study also shows that the class tutor’s scope of influence seems to increase with the degree of experience and thus also their development of practical knowledge. Experienced class tutors feel they have a lot of freedom when it comes to the formulation of their actions, which may be because they have a greater repertoire of actions, and because they have easier access to possible solutions or actions in the different situations. The fact that they have adequate practical knowledge to link their options to, provides them with greater opportunities to make appropriate choices. In summarizing the discussion I direct the spotlight to the danger of local development of knowledge and challenges class tutors face in their development of practical knowledge towards more professional practice. I argue for a graded view of theory, and for the importance of theorizing in a broad sense where theory is also increasingly applied to develop good professional practice. In conclusion, I explain how my study may have significance for the empirical field and teacher education.