| Summary: | Denne oppgavens utgangspunkt var en historie om en mann og en kvinne som falt for hverandre. Med denne historien ble jeg oppmerksom på en dominerende antagelse om at alle mennesker ønsker seg eller burde ønske seg barn, og at det eksisterer en sterk forventning om dette i samfunnet. Statistikken viser at Norge ligger høyt opp på fødselsstatistikken i Europa, men den viser imidlertid også at en spesiell yrkesgruppe, nemlig kunstnere får færre barn enn andre yrkesgrupper. Dette ble en grobunn for utvikling av tematikken i min oppgave. De kollektive forståelsene vi har om kunstneren ser ut til å henge tett sammen med den tradisjonelle kunstnermyten. Mine spørsmål beveget seg derfor i retning et kunstnerdilemma. Møter kunstneren, i tillegg til forventning om barn, en forventning om barnløshet? I denne oppgaven undersøker jeg disse presenterte forventninger som er særegne for kunstneren: Forventning om barn og forventning om barnløshet. Disse to forventningene skaper et spenningsfelt. Jeg har satt fokus på meningsproduksjon som skapes i og rundt kunstfeltet. Metoden jeg har valgt er kvalitative intervju med åtte kunstnere. Det er disse intervjuene som har dannet grunnlaget for mitt empiriske materiale, og som har ført frem til analysene. Oppgavens overordnede tilnærming er kulturanalytisk, men; ved å betrakte problemstillingen i et kjønnsperspektiv, har min ambisjon vært å fremskaffe ny kunnskap om kunstnerdilemmaet. === Masteroppgave 52,5 stp.
|
|---|
