| Summary: | Formålet med denne studien var å få en dypere innsikt i hvilke positive faktorer som er viktige i arbeid med prosjekter. Slik kunnskap kan tenkes å både ha en praktisk og en teoretisk betydning i forhold til de krav som arbeidstakere og arbeidsgivere står ovenfor i dagens arbeidsliv. På bakgrunn av studiens problemstilling, at det fantes relativt lite faglitteratur på feltet, og at den fleksible job demands-resources (JD-R) modellen (Demerouti, Bakker, Nachreiner & Schaufeli, 2001) kan tilpasses til ulike arbeidskontekster ble studien gjennomført med en grounded theory tilnærming. I samarbeid med en medstudent ble det gjennomført 10 kvalitative forskningsintervju med oppdragsforskere fra tre ulike prosjektorganisasjoner. Intervjuene ble holdt gjennom to intervjurunder. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av Strauss og Corbins (1990) analytiske kodesekvenser som er åpen, aksial og selektiv koding. Gjennom analysearbeidet utkrystalliserte det seg 19 konsepter som ble delt inn i fire kategorier, som igjen dekkes av en kjernekategori kalt ressurser. De fire kategoriene ble kalt individuelle ressurser, organisatoriske ressurser, prosjektspesifikke ressurser og ressurser utenfor arbeidet og inneholder ressurser som oppdragsforskere opplever som viktige i arbeidet med prosjekter. Det ser ut til at ressurser kan fungere i samspill, og at de kan utvikles og vinnes gjennom erfaring og læring fra prosjektarbeid. Dette forklares gjennom conservations of resources teorien (Hobfoll, 1989). Funn fra studien sammenlignes også med annen empiri og teori på feltet. Organisatoriske ressurser og prosjektspesifikke ressurser kan sees som jobbressurser på ulike nivå. Individuelle ressurser og ressurser utenfor arbeidet kan tenkes å være kilder til positive selvevalueringer som mestringstro, optimisme og organisasjonsbasert selvtillit. På bakgrunn av dette foreslås en modifisering av JD-R modellens motivasjonsprosess (Bakker & Demerouti, 2007) i forhold til en oppdragsforskningskontekst. Det diskuteres om alle ressurser er utelukkende positive, om noen ressurser er viktigere enn andre og hvilken betydning det har for en oppdragsforsker å mangle ressurser. Kunnskapen fra denne studien kan bidra til å belyse hvilke ressurser som er viktige for den enkelte oppdragsforsker i arbeid med prosjekter. Grunnet studiens tilnærming og metodebruk kan man ikke si noe om kausale sammenhenger mellom ressurser og jobbengasjement. Imidlertid kan resultatene sees på som et utgangspunkt for et videre arbeid med å utvikle et kvantitativt måleinstrument som kan brukes til å predikere jobbengasjement. I et slikt arbeid vil det trolig også være hensiktsmessig å få en dypere innsikt i hvilke jobbkrav oppdragsforskere opplever. På bakgrunn av dette kan man i fremtiden predikere jobbengasjement og iverksette tiltakt som kan få positive følger både for den enkelte oppdragsforsker, men også for prosjektorganisasjonene som helhet.
|
|---|
