| Summary: | Denne studien undersøker ulike koblinger mellom barns livsverden og deres sosiale velvære. Ved å fokusere på skolen som et felt drøftes ulikheter i barns sosiale velvære i lys av foreldrenes sosioøkonomiske status, skoleområde og andre faktorer som kan hevdes å spille en stor rolle i barns liv. Studien viser at barns sosiale velvære i liten grad følger tradisjonelle sosiologiske forstillinger, som legger stor vekt på foreldrenes sosioøkonomiske status når ulikheter i barns ferdigheter og prestasjoner skal studeres. Det kommer frem at området skolene ligger i er av betydning for det sosiale velværet til elevene. Studien skisserer opp to ulike måter og tenke skole på, og det viser seg at ulikt vektlegging av disse to modellene påvirker hvordan elevene har det. Dette tyder på at man må utvide blikket for å kunne forstå hva som påvirker barns velferd, og deres sosiale velvære, da det er ulike premisser i deres livsverden som er av betydning. I tillegg suppleres studien med en sosialpsykologisk innfallsvinkel, og det viser seg at elevene selv kan velge noen strategier på tross av arv, og påvirkning av ressurser hjemmefra. Komparasjonen av finske og norske skoler har vist oss at det er nyttig å anvende en motpol til det norske skolesystemet, for å kunne nyanser ulike forestillinger og myter om den norske skolens vektlegging av sosiale ferdigheter. Denne komparasjonen har også bidratt til å kunne sette spørsmålstegn ved den norske populærforestillingen om at den finske skolen underkommuniserer elevenes sosiale ferdigheter. Gjennom analysene og diskusjonen framtrer noen paradokser. Det første paradokset som blir diskutert er at stor vektlegging i politikken og skoleforskning om at Norge er et klasseløst samfunn, kan bidra til større ulikhet. Det andre paradokset peker på et utradisjonelt klasseskille, hvor elever i lavstatusskolen har høyere sosialt velvære enn elever i høystatusskolen i det norske materialet. Det tredje paradokset setter spørsmålstegn ved den norske populærforestillingen om at finsk skole underkommuniserer sosiale ferdigheter og sosialt velvære.
|
|---|
