| Summary: | På midten av 1970-tallet begynte Kystverket å automatisere og avbemanne fyrstasjoner. Dette innebar at Staten ble sittende igjen med en stor bygningsmasse som det ikke var behov for. Det kan virke som om det oppstod et ”vakuum” da fyrstasjonene ble fraflyttet, og ble stående tomme. På den ene siden stod Staten, som ønsket å spare kostnader. På den andre siden meldte det seg nye aktører som ville ta i bruk fyrstasjonene til alternative kulturformål. De nye aktørene, som i stor grad var frivillige lag og foreninger, inngikk leieavtaler med Kystverket. Gjennom 1980-årene var initiativene av lokal karakter. Vest-Agder fylkeskommune engasjerte seg spesielt i fyrstasjonene i fylket, og utarbeidet en regional plan for vern og bruk. I den sammenheng ble Lindesnes fyrstasjon pekt ut som et egnet sted for å etablere fyrmuseum. Imidlertid fantes det flere aktører som hadde museumsambisjoner, men det var liten kontakt mellom dem. Utover på 1990-tallet ble stadig flere fyrstajoner tatt i bruk til alternative formål, og mange av aktørene sluttet seg sammen og etablerte nasjonale fora. Dessuten dannet aktørene som ønsket å utvikle fyrmuseum et eget nettverk. Parallelt pågikk det nasjonale prosesser for å frede en del av fyrstasjonene, og en nasjonal verneplan ble publisert i 1997. Kystverket stilte seg positiv til bevaringsspørsmålet og museumssaken, men Fiskeridepartementet var avventende til dette. Millenniumjubilet bidro til at museumsetableringen fikk moment, ved at kulturdepartementet sørget for at et flerbruks museumsbygg ble reist på Lindesnes fyrstasjon. Stedet ble Vest-Agders offisielle ”Tusenårssted”. Dette gjorde Lindesnes til et tydelig ”nav i nettverket”. Kystverket prioriterte å støtte museumsetableringen, fremfor oppfølging av verneplanen. De frivillige museumsaktørene endret sine planer, og tok sikte på å bli etatsmuseum for Kystverket. Dessuten involverte nettverket politikere på alle nivå, og fikk stor støtte. Imidlertid viste det seg vanskelig å få Fiskeridepartementet til å bevilge driftsmidler til formålet. Den nye aktiviteten som fant sted på fyrstasjonene, gjorde disse til populære besøksmål og feriesteder. Dette fikk bred omtale i media og presse, og summen av all den positive oppmerksomheten som skjedd på fyrstasjonene, var trolig med på å mobilisere Fiskeridepartementet til å bevilge driftsmidler til Kystverkets etatsmuseum i 2008
|
|---|
