Risikokommunikasjonens tilnærming til svineinfluensaen. : En studie av hvordan komponenter i media kan bidra til å påvirke menneskets risikopersepsjon.

Hensikten med denne oppgaven var å studere folks risikoopplevelse av svineinfluensaen. Samtidig var jeg interessert i å undersøke hvorvidt ulike komponenter i media (som blant annet nyhetsnivå, kontrollerbarhet og bildetype) kan bidra til å påvirke vår risikopersepsjon. Forskning har vist at mennesk...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Skaug, Silje
Format: Others
Language:Norwegian
Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 2010
Online Access:http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12298
id ndltd-UPSALLA1-oai-DiVA.org-ntnu-12298
record_format oai_dc
spelling ndltd-UPSALLA1-oai-DiVA.org-ntnu-122982013-01-08T13:29:44ZRisikokommunikasjonens tilnærming til svineinfluensaen. : En studie av hvordan komponenter i media kan bidra til å påvirke menneskets risikopersepsjon.norSkaug, SiljeNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelseNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt2010Hensikten med denne oppgaven var å studere folks risikoopplevelse av svineinfluensaen. Samtidig var jeg interessert i å undersøke hvorvidt ulike komponenter i media (som blant annet nyhetsnivå, kontrollerbarhet og bildetype) kan bidra til å påvirke vår risikopersepsjon. Forskning har vist at menneskets forståelse og toleranse ovenfor ulike risikoer blir påvirket av vårt psykologiske, sosiale, kulturelle og institusjonelle ståsted. Media har også vist seg å ha betydning for hvordan offentlig helseinformasjon blir hørt, tolket og respondert på, og dette kan determinere hvorvidt risikokommunikasjonen er suksessfull i å påvirke folks evne til å innrette seg etter myndighetenes anbefalninger. Det spekuleres derimot i hvor utstrakt medias påvirkningpotensiale faktisk er. Noen hevder at medias påvirkningskraft ikke er av en gitt og kjent størrelse, men at den varierer mellom land og over tid, samt mellom individer og situasjoner. Studier skriver også at bruken av bilder i offentlige kommunikasjonsappeller kan påvirke menneskelig helseatferd i retning av myndighetenes anbefalninger, og at bilder er viktige for vår hvordan vi oppfatter, forstår og erindrer offentlig helseinformasjon. Fremtidig forskning omhandlende epidemier og risikopersepsjon bør ta sikte på å få utført en lignende studie, men da under tilstedeværelsen av en epidemi og ikke i dens etterkant. Man kan også supplere en kvantitativ undersøkelse med en kvalitativ intervjuundersøkelse, for å fange opp mer tydelig hvordan risikokommunikasjonen påvirker oss. Student thesisinfo:eu-repo/semantics/bachelorThesistexthttp://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12298application/pdfinfo:eu-repo/semantics/openAccess
collection NDLTD
language Norwegian
format Others
sources NDLTD
description Hensikten med denne oppgaven var å studere folks risikoopplevelse av svineinfluensaen. Samtidig var jeg interessert i å undersøke hvorvidt ulike komponenter i media (som blant annet nyhetsnivå, kontrollerbarhet og bildetype) kan bidra til å påvirke vår risikopersepsjon. Forskning har vist at menneskets forståelse og toleranse ovenfor ulike risikoer blir påvirket av vårt psykologiske, sosiale, kulturelle og institusjonelle ståsted. Media har også vist seg å ha betydning for hvordan offentlig helseinformasjon blir hørt, tolket og respondert på, og dette kan determinere hvorvidt risikokommunikasjonen er suksessfull i å påvirke folks evne til å innrette seg etter myndighetenes anbefalninger. Det spekuleres derimot i hvor utstrakt medias påvirkningpotensiale faktisk er. Noen hevder at medias påvirkningskraft ikke er av en gitt og kjent størrelse, men at den varierer mellom land og over tid, samt mellom individer og situasjoner. Studier skriver også at bruken av bilder i offentlige kommunikasjonsappeller kan påvirke menneskelig helseatferd i retning av myndighetenes anbefalninger, og at bilder er viktige for vår hvordan vi oppfatter, forstår og erindrer offentlig helseinformasjon. Fremtidig forskning omhandlende epidemier og risikopersepsjon bør ta sikte på å få utført en lignende studie, men da under tilstedeværelsen av en epidemi og ikke i dens etterkant. Man kan også supplere en kvantitativ undersøkelse med en kvalitativ intervjuundersøkelse, for å fange opp mer tydelig hvordan risikokommunikasjonen påvirker oss.
author Skaug, Silje
spellingShingle Skaug, Silje
Risikokommunikasjonens tilnærming til svineinfluensaen. : En studie av hvordan komponenter i media kan bidra til å påvirke menneskets risikopersepsjon.
author_facet Skaug, Silje
author_sort Skaug, Silje
title Risikokommunikasjonens tilnærming til svineinfluensaen. : En studie av hvordan komponenter i media kan bidra til å påvirke menneskets risikopersepsjon.
title_short Risikokommunikasjonens tilnærming til svineinfluensaen. : En studie av hvordan komponenter i media kan bidra til å påvirke menneskets risikopersepsjon.
title_full Risikokommunikasjonens tilnærming til svineinfluensaen. : En studie av hvordan komponenter i media kan bidra til å påvirke menneskets risikopersepsjon.
title_fullStr Risikokommunikasjonens tilnærming til svineinfluensaen. : En studie av hvordan komponenter i media kan bidra til å påvirke menneskets risikopersepsjon.
title_full_unstemmed Risikokommunikasjonens tilnærming til svineinfluensaen. : En studie av hvordan komponenter i media kan bidra til å påvirke menneskets risikopersepsjon.
title_sort risikokommunikasjonens tilnærming til svineinfluensaen. : en studie av hvordan komponenter i media kan bidra til å påvirke menneskets risikopersepsjon.
publisher Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
publishDate 2010
url http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12298
work_keys_str_mv AT skaugsilje risikokommunikasjonenstilnærmingtilsvineinfluensaenenstudieavhvordankomponenterimediakanbidratilapavirkemennesketsrisikopersepsjon
_version_ 1716521813888991232