| Summary: | Skihopperen glir alene som en ørn gjennom luften. Men skihopperne ønsker også å bli best mulig, både i egne og i de skuelystnes øyne. Kjennetegn på en skihoppers identitet tok utgangspunkt i persepsjon av kroppen og tanker om skihopperen som person. Det kommer frem at det ikke bare er det ytre, gjennom persepsjon fra andre som bestemmer hvem vi er. Vi er også dem vi er gjennom våre egne tanker. Erving Goffmans(1992) teori om vårt rollespill til daglig og Bordieus teori om kropp som identitetsmarkør ble brukt som hjelpemiddel. Dette for å få frem den identiteten skihopperen framfører. Det ble blant annet sett på skihopperens opptreden som skuespiller, for å danne et bedre bilde av identiteten gjennom skihopperens uttrykk og fasade. Gjennom intervjuer ble fire informanter intervjuet for å undersøke hva som kjennetegner skihopperens identitet. To aktive utøvere på høyt (landslag) nivå og to trenere deltok i undersøkelsen. Trenerne hadde drevet aktivt med skihopping. Alle informantene var enige i at skihopperen var veldig lik toppidrettsutøveridentiteten og ser ut som om den er delaktig i et sosialt miljø som bekrefter denne identiteten(Augestad og Bergsgard, 2007). Skihopperen nærmer seg veldig å være en idrettsutøver 24 timer i døgnet, på grunn av en økende profesjonalisering. Dette gir et økende fokus på å være utøver hjemme og på trening. Også et økt fokus på utøvere som personer i media kan være et tegn på at backstage er blitt en ny scene. Å opprettholde sin identitet, fasade og å gi riktige uttrykk er blitt viktigere enn før. For å oppnå den optimale flukt i bakken må skihopperen jobbe hardt og målbevist. En lett kropp med god spenst er en forutsetning for å oppnå de aller beste hoppene.
|
|---|
