| Summary: | Denne studien beskriver en ny og potensielt innovativ teleradiologisk IKT løsning som er under innføring i Helse Vest. Med denne radiologisk integrasjonsplattform følger det med administrative føringer om økt effektivitet og bedre tilgang til radiologisk spisskompetanse i tverrgående behandlingforløp når pasienter behandles på ulike sykehus i regionen, der det finnes ulike radiologiske informasjonssystem. Gjennom fokusgruppeintervju med faglige ledere og med radiologer fra fire helseforetak og et privat institutt i regionen, er det samlet inn data om forventninger knyttet til organisatorisk omstilling, basert på ny teleradiologisk IKT. Det antas det at sosiale, kulturelle, politiske og teknologiske forhold vil influere på informantenes forventninger og holdninger til omstilling. Fra et lederperspektiv oppfattes teknologien som et egnet grunnlag for en organisatorisk omstilling som beskrives som grunnleggende nøvendig. Ny IKT for lederne fremstår med mulighet for organisatorisk omstilling og med potensial til å innfri de sentrale føringer og regionale mål som lederne er forpliktet til å styre etter. Empiriske funn synliggjør imidlertid stor avstand i forventninger mellom faglige ledere og radiologer og indikerer i liten grad en felles oversettelse av teleradiologi. Fokus på ulemper synes å overskygge fordelene ved den nye teknologien i dette empiriske materialet, men det finnes unntak fra enkelte radiologer som i større grad fokuserer på teknologiens innovative trekk. Disse oppfatningene peker på gevinster i retning av effektivisering og spart tid, mer enn tilførsel av ressurser. Det synliggjøres imidlertid spenning mellom faglige ledere og radiologer i forhold til ulike oppfatninger knyttet til spørsmål om ressurser. Informantene fremviser relativt liten grad av eierskap til en omstilling som ikke medfører tilførsel av flere radiologstillinger, og antar at mer samhandling og ny teknologi vil føre til økt etterspørsel og merarbeid fremfor effektivitetsøkning. Radiologer fra et av foretakene signaliserer også skepsis til mål og behov for omstillingen. Radiologer fra mindre helseforetak signaliserer også en frykt for utarming av faglig miljø gjennom sentralisering av granskningstjenester, noe som synes å medvirke til motstand mot organisatorisk omstilling og passivitet i forhold til opprettelse av et radiologisk granskningssenter i offentlig regi. Roller og relasjonelle forhold mot klinikerne synes å spille en rolle i synet på bruk av teknologi og motivasjon til omstilling. Personlige realasjoner synes å være avgjørende viktig for klinikers tillit til radiologiske svarrapport, og forespørseler om ny granskning synes for en stor del å være avhengig av navnet på beskrivende radiolog.
|
|---|
