| Summary: | Formål Hensikten med dette studiet var å undersøke om sosiale ulikheter i selvrapporterte muskel- og skjelettsymptomer (MSS) har sammenheng med at forskjellige yrkesklasser har ulik grad av psykososialt arbeidsmiljøbelastning. Metode Utvalget bestod av arbeidstakere i alderen 18-66 år som deltok i Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse for 2006 og som hadde besvart spørsmål som omhandlet MSS, psykososialt arbeidsmiljø, organisatorisk arbeidsmiljø, ergonomisk arbeidsmiljø, alder og kjønn ble inkludert (N=3648, derav 2003 kvinner og 1645 menn). Inndeling av deltakerne i yrkesklasser ble brukt som mål på sosial ulikhet. Faktoranalyse ble brukt for å konstruere psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Resultater for følgende fem hypoteser ble etterprøvd ved logistiske regresjonsanalyser: (1) lavere yrkesklasser har større grad av MSS enn høyere yrkesklasser, (2) psykososialt arbeidsmiljø har sammenheng med MSS, (3) lavere yrkesklasser har dårligere psykososiale arbeidsmiljøbetingelser enn høyere yrkesklasser, (4) kontroll for psykososialt arbeidsmiljø reduserer effektstørrelsen for sammenhengen mellom yrkesklasse og MSS, og (5) det vil være større effektstørrelser for sammenhengen mellom psykososiale arbeidsmiljøbelastninger og MSS for lavere yrkesklasser enn for høyere yrkesklasser. Alle analysene ble justert for alder og kjønn. Analyser hvor både psykososialt arbeidsmiljø og MSS inngikk ble også justert for organisatorisk og ergonomisk arbeidsmiljø. Resultat Hypotese 1 og 2 fikk støtte. Lavere yrkesklasser har i større grad MSS enn høyere yrkesklasser og psykososialt arbeidsmiljø har sammenheng med MSS. Hypotese 3, 4 og 5 fikk ikke støtte. Lavere yrkesklasser oppgir ikke større grad av psykososial belastning i arbeidet enn høyere yrkesklasser, kontroll for psykososialt arbeidsmiljø reduserer ikke forskjeller mellom yrkesklasser i MSS og lavere yrkesklasser har ikke generelt større sårbarhet for MSS som følge av psykososial belastning i arbeidet. Til dels synes ulike faktorer å være av betydning for MSS i ulike yrkesklasser.Konklusjon Det ble ikke funnet empirisk grunnlag for at sosial ulikhet i MSS har sammenheng med generelt dårligere psykososialt arbeidsmiljø i lavere yrkesklasser. Imidlertid synes det som om variabelen kontroll i arbeidet spiller en viktig rolle for forskjellen mellom yrkesklassene i MSS.
|
|---|
