| Summary: | I denne rapporten retter vi søkelyset mot bruken av øyesporing som del av brukbarhetstesting. Mange lurer nok på om det er verdt å investere i slikt utstyr, og denne masteroppgaven er et forsøk på å finne ut mer om hvilken nytteverdi øyesporing kan ha når det gjelder brukbarhetstesting i systemutvikling. Jeg vil poengtere at jeg her ikke har prøvd å gjøre noen beregninger når det gjelder økonomiske aspekter, men konsentrert meg om å utforske hvilke områder man kan finne en nytteverdi i bruk av øyesporing. For å få svar på dette har jeg gjennomført en brukbarhetstest med øyesporing og sett på hvilke problemer vi oppdaget uten å ta hensyn til øyesporingsdata, og deretter sammenlignet med hva slags tilleggsinformasjon vi fikk utfra øyesporingen. I forskningen benyttet jeg meg av et case, et systemutviklingsprosjekt iverksatt av Amnesty Norge for å fornye nettsidene deres, og testet brukbarheten på disse nettsidene. Jeg hadde så et møte med utviklingsgruppen der hvor jeg presenterte funnene fra brukbarhetstesten. Samtidig benyttet jeg anledningen til å se om resultatene fra øyesporingen hadde noen nytteverdi i forhold til kommunikasjonen mellom meg som brukbarhetstester og Amnesty som kunde. I tillegg til dette har jeg gjort et intervju med Thor Fredrik Eie fra NetLife Research, som benytter øyesporing i brukbarhetstesting ofte, for å finne ut hvilken nytteverdi de som jobber med dette opplever. Til slutt har jeg også trukket fram noen av de praktiske og metodiske utfordringene vi har kommet over i løpet av denne studien når det gjelder bruken av øyesporing i brukbarhetstesting. Når det gjelder hva øyesporingen bidro med for å bedømme brukbarheten av nettsiden vi testet, så fant vi hovedsaklig tre områder hvor øyesporing var til hjelp. For det første var det med på å avdekke et problem med designet hvor brukeren ikke oppdaget et viktig element, ved at vi fikk se hvor han rettet oppmerksomheten sin. Øyesporingen var også til hjelp for å bekrefte og forsterke teorier om problemer vi hadde gjort oss på forhånd, og vi fikk en bedre forståelse for hvor brukerne forventet at ting skulle være på nettsiden, ved at vi kunne se hvilke menyvalg de vurderte før de klikket. Fra intervjuet mitt med Thor Fredrik Eie kom det fram at øyesporing kan ha nytteverdi som et hjelpevertøy under gjennomføringen av testen også, på den måten at det er enklere for testleder å tilpasse spørsmål til brukeren når man kan se hvor brukeren fester blikket. I tillegg er data fra øyesporing et kraftig verktøy når det gjelder kommunikasjonen mellom kunder og brukbarhetstestere. Jeg opplevde at kunden fikk større forståelse for problemene når de fikk se med egne øyne hvor brukerne så hen. Det er også med på å gi argumentene man kommer med større tyngde og troverdighet når man kan vise bilder og videoer med øyesporing. Men her må man huske på at slike visuelle framstillinger av data kan gi inntrykk av å være viktigere enn de er, da det er lett å lage noe som ser stilig ut, men ikke egentlig forteller deg noe viktig. Man må også være klar over at problemer med utstyr og programvare kan oppstå med jevne mellomrom. Heller ikke alle typer mennesker kan benyttes når man gjør brukbarhetstester med øyesporing, for eksempel kan bruk av briller være problematisk.
|
|---|
