Regional energi- og klimaanalyse av fem kommuner i Sør-Østerdal : Testing og bruk av modellverktøy
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i en todelt problemstilling. For det første gjennomføres en regional energi- og klimaanalyse av og for de fem kommunene i Sør-Østerdal: Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal. Analysen har som målsetning å avdekke eventuelle nytteverdier av en regional b...
Main Author: | |
---|---|
Format: | Others |
Language: | Norwegian |
Published: |
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for elkraftteknikk
2007
|
Subjects: | |
Online Access: | http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10401 |
id |
ndltd-UPSALLA1-oai-DiVA.org-ntnu-10401 |
---|---|
record_format |
oai_dc |
spelling |
ndltd-UPSALLA1-oai-DiVA.org-ntnu-104012013-01-08T13:26:57ZRegional energi- og klimaanalyse av fem kommuner i Sør-Østerdal : Testing og bruk av modellverktøynorRegional Energy and Climate Analysis of Five Municipalities in Sør-Østerdal : Testing and use of Modelling ToolOttosen, EndreNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for elkraftteknikkInstitutt for elkraftteknikk2007ntnudaimSIE5 energi og miljøEnergibruk og energiplanleggingDenne masteroppgaven tar utgangspunkt i en todelt problemstilling. For det første gjennomføres en regional energi- og klimaanalyse av og for de fem kommunene i Sør-Østerdal: Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal. Analysen har som målsetning å avdekke eventuelle nytteverdier av en regional betraktning, sammenlignet med frittstående kommunale analyser. Arbeidets andre hoveddel består i å bruke energisystemet i Sør-Østerdal til å utføre en pilot brukertest av REAM Regional Energy Analysing Modell, et nytt modellverktøy for energi- og klimaplanlegging. Masteroppgaven inngår som en del av prosjektet Grønn utvikling i Sør-Østerdal, som er igangsatt for å øke utnyttelsen av lokale bioressurser til energiproduksjon, og i den sammenheng stimulere det lokale næringslivet. Energi- og klimaanalysen beskriver energisystemet i kommunen. Produksjon, distribusjon og forbruk av energi dokumenteres, utslipp av klimagasser kartlegges, i tillegg gjennomføres en kartlegging av det samlede ressursgrunnlaget for energiproduksjon i regionen. Denne ressurskartleggingen ga interessante resultater. I følge beregningene er bioenergi fra skogen den dominerende energiressursen i fire av fem kommuner, og representerer her over 50 % av det samlede ressursgrunnlaget. Også i den femte kommunen er bioenergiressursene betydelige, her gjør imidlertid et betydelig potensial for storsaka vannkraftproduksjon at andelen blir noe mindre. Når statistikken viser at ved og treavfall i dag kun dekker mellom 5 % og 10 % av energiforbruket er det åpenbart at det er et betydelig uutnyttet potensial for bioenergiproduksjon. Arbeidet med REAM gikk ikke som planlagt, fordi det underveis oppsto store forsinkelser i utviklingen av programmet. Det innebærer at en foreløpig versjon er brukt til simuleringer, modellen av Sør-Østerdal som presenteres i den oppgaven er følgelig ufullstendig. Forsinkelsene førte til at imidlertid til at arbeidet med Sør-Østerdal i større grad enn planlagt kunne involveres i utviklingsprosessen. Dette var en positiv konsekvens av forsinkelsene. Innflytelsen på og innsikten i REAMs funksjonalitet økte som et resultat av dette, og testing av flere versjoner av programmet resulterte i en rekke tilbakemeldinger av teknisk og funksjonell karakter. I prosessens siste fase oppsto kun mindre tekniske problemer, og den versjonen av REAM som nå foreligger ser ut til å fungere godt og gir fornuftige resultater. I begynnelsen av oppgaven formuleres tre hypoteser, som kommer med ulike påstander knyttet til nytteverdi av regional energi- og klimaplanlegging. Den første hypotesen beskriver konsekvensene i form av effektivisert energisystem og reduserte klimagassutslipp. Den neste hypotesen trekker fram økt politisk samarbeid og styrket kompetanseutvikling som de viktigste følgene. Den tredje hypotesen peker i retning av manglende resultater og begrenset nytteverdi for prosjektet. Erfaringene fra denne oppgaven tyder på at påstandene i den andre hypotesen stemmer best. De tiltak og initiativ som allerede nå er i startgropa tyder på at samarbeidet har stimulert og motivert de enkelte aktørene. Erfaringene må kunne sies å bekrefte påstandene i denne hypotesen, som nevner tettere samarbeid, sterkere kompetansebygging, og samkjøring av målsetninger som potensielle effekter. Student thesisinfo:eu-repo/semantics/bachelorThesistexthttp://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10401Local ntnudaim:3638application/pdfinfo:eu-repo/semantics/openAccess |
collection |
NDLTD |
language |
Norwegian |
format |
Others
|
sources |
NDLTD |
topic |
ntnudaim SIE5 energi og miljø Energibruk og energiplanlegging |
spellingShingle |
ntnudaim SIE5 energi og miljø Energibruk og energiplanlegging Ottosen, Endre Regional energi- og klimaanalyse av fem kommuner i Sør-Østerdal : Testing og bruk av modellverktøy |
description |
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i en todelt problemstilling. For det første gjennomføres en regional energi- og klimaanalyse av og for de fem kommunene i Sør-Østerdal: Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal. Analysen har som målsetning å avdekke eventuelle nytteverdier av en regional betraktning, sammenlignet med frittstående kommunale analyser. Arbeidets andre hoveddel består i å bruke energisystemet i Sør-Østerdal til å utføre en pilot brukertest av REAM Regional Energy Analysing Modell, et nytt modellverktøy for energi- og klimaplanlegging. Masteroppgaven inngår som en del av prosjektet Grønn utvikling i Sør-Østerdal, som er igangsatt for å øke utnyttelsen av lokale bioressurser til energiproduksjon, og i den sammenheng stimulere det lokale næringslivet. Energi- og klimaanalysen beskriver energisystemet i kommunen. Produksjon, distribusjon og forbruk av energi dokumenteres, utslipp av klimagasser kartlegges, i tillegg gjennomføres en kartlegging av det samlede ressursgrunnlaget for energiproduksjon i regionen. Denne ressurskartleggingen ga interessante resultater. I følge beregningene er bioenergi fra skogen den dominerende energiressursen i fire av fem kommuner, og representerer her over 50 % av det samlede ressursgrunnlaget. Også i den femte kommunen er bioenergiressursene betydelige, her gjør imidlertid et betydelig potensial for storsaka vannkraftproduksjon at andelen blir noe mindre. Når statistikken viser at ved og treavfall i dag kun dekker mellom 5 % og 10 % av energiforbruket er det åpenbart at det er et betydelig uutnyttet potensial for bioenergiproduksjon. Arbeidet med REAM gikk ikke som planlagt, fordi det underveis oppsto store forsinkelser i utviklingen av programmet. Det innebærer at en foreløpig versjon er brukt til simuleringer, modellen av Sør-Østerdal som presenteres i den oppgaven er følgelig ufullstendig. Forsinkelsene førte til at imidlertid til at arbeidet med Sør-Østerdal i større grad enn planlagt kunne involveres i utviklingsprosessen. Dette var en positiv konsekvens av forsinkelsene. Innflytelsen på og innsikten i REAMs funksjonalitet økte som et resultat av dette, og testing av flere versjoner av programmet resulterte i en rekke tilbakemeldinger av teknisk og funksjonell karakter. I prosessens siste fase oppsto kun mindre tekniske problemer, og den versjonen av REAM som nå foreligger ser ut til å fungere godt og gir fornuftige resultater. I begynnelsen av oppgaven formuleres tre hypoteser, som kommer med ulike påstander knyttet til nytteverdi av regional energi- og klimaplanlegging. Den første hypotesen beskriver konsekvensene i form av effektivisert energisystem og reduserte klimagassutslipp. Den neste hypotesen trekker fram økt politisk samarbeid og styrket kompetanseutvikling som de viktigste følgene. Den tredje hypotesen peker i retning av manglende resultater og begrenset nytteverdi for prosjektet. Erfaringene fra denne oppgaven tyder på at påstandene i den andre hypotesen stemmer best. De tiltak og initiativ som allerede nå er i startgropa tyder på at samarbeidet har stimulert og motivert de enkelte aktørene. Erfaringene må kunne sies å bekrefte påstandene i denne hypotesen, som nevner tettere samarbeid, sterkere kompetansebygging, og samkjøring av målsetninger som potensielle effekter. |
author |
Ottosen, Endre |
author_facet |
Ottosen, Endre |
author_sort |
Ottosen, Endre |
title |
Regional energi- og klimaanalyse av fem kommuner i Sør-Østerdal : Testing og bruk av modellverktøy |
title_short |
Regional energi- og klimaanalyse av fem kommuner i Sør-Østerdal : Testing og bruk av modellverktøy |
title_full |
Regional energi- og klimaanalyse av fem kommuner i Sør-Østerdal : Testing og bruk av modellverktøy |
title_fullStr |
Regional energi- og klimaanalyse av fem kommuner i Sør-Østerdal : Testing og bruk av modellverktøy |
title_full_unstemmed |
Regional energi- og klimaanalyse av fem kommuner i Sør-Østerdal : Testing og bruk av modellverktøy |
title_sort |
regional energi- og klimaanalyse av fem kommuner i sør-østerdal : testing og bruk av modellverktøy |
publisher |
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for elkraftteknikk |
publishDate |
2007 |
url |
http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10401 |
work_keys_str_mv |
AT ottosenendre regionalenergiogklimaanalyseavfemkommunerisørøsterdaltestingogbrukavmodellverktøy AT ottosenendre regionalenergyandclimateanalysisoffivemunicipalitiesinsørøsterdaltestinganduseofmodellingtool |
_version_ |
1716520400554295296 |