| Summary: | Internasjonalt fremmes utdanning som et kraftfullt verktøy i den omstillingsprosessen som er nødvendig for å kunne redusere global oppvarming og klimaendringenes skadevirkninger på natur og samfunn. Det forutsetter at utdanning formes som motkultur og bygger kapasitet til å transformere nåværende idégrunnlag og praksiser. Kritisk refleksjon løftes frem som en sentral kompetanse, men hvordan kan det ta form som konkrete læringserfaringer? I denne artikkelen utforskes fem tekster om refleksjon med spørsmål om hvordan de kan bidra til utdanning av informerte, kritiske og ansvarlige forbrukere. Tekstene har ulike agendaer, men jeg finner en felles grunnstruktur på tvers i hvordan refleksjon beskrives som en spesifikk tankeprosess delt i fire faser. Videre diskuterer jeg hva som skiller refleksjon fra kritisk refleksjon i konteksten utdanning for bærekraftig forbruk. Tekstene om refleksjon har sin styrke på bevisstgjøring om årsaker til og konsekvenser av egen tenkning, men hvordan en kommer fra økt bevissthet til endret praksis er mindre utdypet. Avslutningsvis utforsker jeg hvordan kritisk refleksjon kan forenes med systemorientert design for å skape læringserfaringer som utfordrer elevene til å tenke nytt om forbrukskultur på det personlige og samfunnsmessige plan.
|
|---|
