Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering

Flere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig å kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersøkelser må antall spør...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Jostein Holmen, Camilla Nguyen, Odd Håpnes, Vegar Rangul, Geir Arild Espnes
Format: Article
Language:English
Published: Norsk Forening for Epidemiologi 2016-07-01
Series:Norsk Epidemiologi
Online Access:https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2026
id doaj-c45191b5ae41427184cd86928b8d8aba
record_format Article
spelling doaj-c45191b5ae41427184cd86928b8d8aba2020-11-25T01:05:46ZengNorsk Forening for EpidemiologiNorsk Epidemiologi0803-24912016-07-01261-210.5324/nje.v26i1-2.2026Kultur og helse i HUNT – En metodeevalueringJostein HolmenCamilla NguyenOdd HåpnesVegar RangulGeir Arild EspnesFlere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig å kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersøkelser må antall spørsmål ofte begrenses, og det kan derfor stilles spørsmål ved hvor presis og relevant informasjonen blir. Ved HUNT3 (2006-08) ble to spørsmål om kulturdeltagelse inkludert: «Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 6 måneder vært på/i: Museum, kunstutstilling/konsert, teater, kino/kirke, bedehus/idrettsarrangement", og «Hvor mange ganger har du løpet av de siste 6 måneder selv drevet med: Foreningsvirksomhet/musikk, sang, teater/menighetsarbeid/friluftsliv/dans/trening, idrett». Målet med denne studien var å undersøke hvordan spørsmålene ble oppfattet og tolket. Var informasjonen relevant til bruk i en epidemiologisk studie som HUNT? Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 deltakere i alderen 20 til 80 år. Flertallet hadde høyere utdanning. Tema som gikk igjen ble gruppert i kategorier, som bestod av beskrivelser over informantenes synspunkter og meninger. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene var at informantene mente at spørsmålene i HUNT3 ga et grovt estimat på kulturaktivitetene i befolkningen. Vår konklusjon er at spørsmålene var tilstrekkelig presise til å bruke i analyser på gruppenivå.https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2026
collection DOAJ
language English
format Article
sources DOAJ
author Jostein Holmen
Camilla Nguyen
Odd Håpnes
Vegar Rangul
Geir Arild Espnes
spellingShingle Jostein Holmen
Camilla Nguyen
Odd Håpnes
Vegar Rangul
Geir Arild Espnes
Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering
Norsk Epidemiologi
author_facet Jostein Holmen
Camilla Nguyen
Odd Håpnes
Vegar Rangul
Geir Arild Espnes
author_sort Jostein Holmen
title Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering
title_short Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering
title_full Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering
title_fullStr Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering
title_full_unstemmed Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering
title_sort kultur og helse i hunt – en metodeevaluering
publisher Norsk Forening for Epidemiologi
series Norsk Epidemiologi
issn 0803-2491
publishDate 2016-07-01
description Flere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig å kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersøkelser må antall spørsmål ofte begrenses, og det kan derfor stilles spørsmål ved hvor presis og relevant informasjonen blir. Ved HUNT3 (2006-08) ble to spørsmål om kulturdeltagelse inkludert: «Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 6 måneder vært på/i: Museum, kunstutstilling/konsert, teater, kino/kirke, bedehus/idrettsarrangement", og «Hvor mange ganger har du løpet av de siste 6 måneder selv drevet med: Foreningsvirksomhet/musikk, sang, teater/menighetsarbeid/friluftsliv/dans/trening, idrett». Målet med denne studien var å undersøke hvordan spørsmålene ble oppfattet og tolket. Var informasjonen relevant til bruk i en epidemiologisk studie som HUNT? Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 deltakere i alderen 20 til 80 år. Flertallet hadde høyere utdanning. Tema som gikk igjen ble gruppert i kategorier, som bestod av beskrivelser over informantenes synspunkter og meninger. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene var at informantene mente at spørsmålene i HUNT3 ga et grovt estimat på kulturaktivitetene i befolkningen. Vår konklusjon er at spørsmålene var tilstrekkelig presise til å bruke i analyser på gruppenivå.
url https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2026
work_keys_str_mv AT josteinholmen kulturoghelseihuntenmetodeevaluering
AT camillanguyen kulturoghelseihuntenmetodeevaluering
AT oddhapnes kulturoghelseihuntenmetodeevaluering
AT vegarrangul kulturoghelseihuntenmetodeevaluering
AT geirarildespnes kulturoghelseihuntenmetodeevaluering
_version_ 1725193340540944384