Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering
Flere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig å kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersøkelser må antall spør...
Main Authors: | , , , , |
---|---|
Format: | Article |
Language: | English |
Published: |
Norsk Forening for Epidemiologi
2016-07-01
|
Series: | Norsk Epidemiologi |
Online Access: | https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2026 |
id |
doaj-c45191b5ae41427184cd86928b8d8aba |
---|---|
record_format |
Article |
spelling |
doaj-c45191b5ae41427184cd86928b8d8aba2020-11-25T01:05:46ZengNorsk Forening for EpidemiologiNorsk Epidemiologi0803-24912016-07-01261-210.5324/nje.v26i1-2.2026Kultur og helse i HUNT – En metodeevalueringJostein HolmenCamilla NguyenOdd HåpnesVegar RangulGeir Arild EspnesFlere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig å kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersøkelser må antall spørsmål ofte begrenses, og det kan derfor stilles spørsmål ved hvor presis og relevant informasjonen blir. Ved HUNT3 (2006-08) ble to spørsmål om kulturdeltagelse inkludert: «Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 6 måneder vært på/i: Museum, kunstutstilling/konsert, teater, kino/kirke, bedehus/idrettsarrangement", og «Hvor mange ganger har du løpet av de siste 6 måneder selv drevet med: Foreningsvirksomhet/musikk, sang, teater/menighetsarbeid/friluftsliv/dans/trening, idrett». Målet med denne studien var å undersøke hvordan spørsmålene ble oppfattet og tolket. Var informasjonen relevant til bruk i en epidemiologisk studie som HUNT? Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 deltakere i alderen 20 til 80 år. Flertallet hadde høyere utdanning. Tema som gikk igjen ble gruppert i kategorier, som bestod av beskrivelser over informantenes synspunkter og meninger. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene var at informantene mente at spørsmålene i HUNT3 ga et grovt estimat på kulturaktivitetene i befolkningen. Vår konklusjon er at spørsmålene var tilstrekkelig presise til å bruke i analyser på gruppenivå.https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2026 |
collection |
DOAJ |
language |
English |
format |
Article |
sources |
DOAJ |
author |
Jostein Holmen Camilla Nguyen Odd Håpnes Vegar Rangul Geir Arild Espnes |
spellingShingle |
Jostein Holmen Camilla Nguyen Odd Håpnes Vegar Rangul Geir Arild Espnes Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering Norsk Epidemiologi |
author_facet |
Jostein Holmen Camilla Nguyen Odd Håpnes Vegar Rangul Geir Arild Espnes |
author_sort |
Jostein Holmen |
title |
Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering |
title_short |
Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering |
title_full |
Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering |
title_fullStr |
Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering |
title_full_unstemmed |
Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering |
title_sort |
kultur og helse i hunt – en metodeevaluering |
publisher |
Norsk Forening for Epidemiologi |
series |
Norsk Epidemiologi |
issn |
0803-2491 |
publishDate |
2016-07-01 |
description |
Flere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene
har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig
å kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersøkelser må antall spørsmål ofte begrenses,
og det kan derfor stilles spørsmål ved hvor presis og relevant informasjonen blir. Ved HUNT3 (2006-08)
ble to spørsmål om kulturdeltagelse inkludert: «Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 6 måneder
vært på/i: Museum, kunstutstilling/konsert, teater, kino/kirke, bedehus/idrettsarrangement", og «Hvor
mange ganger har du løpet av de siste 6 måneder selv drevet med: Foreningsvirksomhet/musikk, sang,
teater/menighetsarbeid/friluftsliv/dans/trening, idrett». Målet med denne studien var å undersøke hvordan
spørsmålene ble oppfattet og tolket. Var informasjonen relevant til bruk i en epidemiologisk studie som
HUNT? Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 deltakere i alderen 20 til 80 år.
Flertallet hadde høyere utdanning. Tema som gikk igjen ble gruppert i kategorier, som bestod av beskrivelser
over informantenes synspunkter og meninger. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene var at
informantene mente at spørsmålene i HUNT3 ga et grovt estimat på kulturaktivitetene i befolkningen. Vår
konklusjon er at spørsmålene var tilstrekkelig presise til å bruke i analyser på gruppenivå. |
url |
https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2026 |
work_keys_str_mv |
AT josteinholmen kulturoghelseihuntenmetodeevaluering AT camillanguyen kulturoghelseihuntenmetodeevaluering AT oddhapnes kulturoghelseihuntenmetodeevaluering AT vegarrangul kulturoghelseihuntenmetodeevaluering AT geirarildespnes kulturoghelseihuntenmetodeevaluering |
_version_ |
1725193340540944384 |