Summary: | Sammendrag
NOKUT benytter ekspertpaneler for å vurdere om kvalitetssystemene
i høyere utdanning holder mål. Denne undersøkelsen retter seg mot
fem institusjonelle kvalitetssystemer som ikke ble godkjent, og
analyserer sannsynlige årsaker med utgangspunkt i ekspertpanelenes evalueringsrapporter.
Artikkelen består av to metodisk sett ulike deler. Utgangspunktet
er en empirisk studie av fem evalueringsrapporter, mens andre del
er konseptuell og konstruktiv i den forstand at jeg skisserer tankemodeller
til mulig videreutvikling av kvalitetssystemene. Analysen viser
at studiekvalitetsarbeidet skjer med utgangspunkt i intensjoner som
ikke i tilstrekkelig grad følges opp. Rapporteringen framstår som
beskrivende, uten dypere analyser, vurderinger og konklusjoner.
Evalueringspanelene kommenterer dette, men bidrar ikke med konseptuelle
løsninger som hjelper institusjonene. Vesentlige utfordringer ligger
i overgangen fra beskrivelse til analyse og teoriarbeid basert på
en systemforståelse av handlingsfeltet.
|