| Summary: | Sammendrag
Artikkelen undersøker hvor «skoen trykker» når det gjelder den
lave andelen kvinnelig spesialutdannet innsatspersonell. Noen miljøer
i etaten er fortsatt svært mannsdominerte. Særlig gjelder dette
alle spesialavdelinger med spesialtrent operativt personell, inkludert
Utrykningsenheten (UEH) som er enheten som er i fokus i denne artikkelen
og som består av innsatspersonell kategori 3 (IP3). Det empiriske
grunnlaget for artikkelen er en kombinasjon av observasjon av en
grunnutdanning for å bli IP3, og intervjuer. Jeg har gjennomført
23 intervjuer med operativt personell, noen allerede spesialutdannet
som IP3, og noen som er i ferd med å tilegne seg denne statusen.
Resultatene viser at det er behov for å avmystifisere Utrykningsenhetene.
En realistisk kommunikasjon om hva som kreves, og en demping av
en forestilling om UEH som helt særegen elite vil være viktig tiltak
for å øke rekruttering. Mer tydelig og klar informasjon om hva som
kreves for å bli innlemmet, og hva arbeidsoppgavene består av, vil
trolig appellere til de nye generasjonene av godt trente og operativt
innstilte kvinner i norsk politi. For «skoen trykker» ikke på at
de er fysisk svake og ikke kapable til å nå opp som spesialtrent
operativt personell, eller redde for å være «enslige svaler» blant sine
mannlige kollegaer.
|
|---|
