| Summary: | Denne artikkelen drøfter hvilke kriterier som er relevante for å måle klimaavtalers effektivitet, og evaluerer Parisavtalen i lys av disse. Tilnærmingsmåten er både deduktiv og induktiv, i den forstand at artikkelen både drøfter hva eksisterende teori kan fortelle om effektiviteten til Parisavtalen – og samtidig bruker Parisavtalen som et referansepunkt for å utvide det eksisterende analyseapparatet på klimaavtalers effektivitet. I motsetning til mye av det som så langt har blitt hevdet om prospektene til Parisavtalen, argumenterer denne artikkelen for at utsiktene for avtalens effektivitet er lovende på nåværende tidspunkt. Det er hovedsakelig tre grunner til det. For det første nyter avtalen bred støtte og deltakelse. For det andre er avtalen relativt ambisiøs. For det tredje sender avtalen tydelige signaler om universalitet, endrede økonomiske incentiver og viktigheten av ikke-statlige aktører, noe som kan bidra til at dens implementering fasiliteres.
|
|---|
