I kjønneste orden?
Denne artikkelen har som mål å bidra til diskusjoner om begrepet kvalitet slik det framkommer i bedømmelsesprosesser ved professor- og dosentopprykk, gjennom å utforske hvorvidt og hvordan kjønn har betydning for måten kvalitet vurderes og kommer til uttrykk på i slike prosesser. Studien er en anal...
Main Authors: | , , |
---|---|
Format: | Article |
Language: | English |
Published: |
OsloMet — Oslo Metropolitan University
2019-06-01
|
Series: | Nordic Journal of Art and Research |
Online Access: | http://ojs-test.hioa.no/index.php/information/article/view/2853 |
id |
doaj-969f4d0e70a642fdb29c319ff9276f00 |
---|---|
record_format |
Article |
spelling |
doaj-969f4d0e70a642fdb29c319ff9276f002020-11-25T02:06:30ZengOsloMet — Oslo Metropolitan UniversityNordic Journal of Art and Research2535-73282019-06-018110.7577/information.v8i1.2853I kjønneste orden?Hilde Synnøve Blix0Lilli Mittner1Rikke Gürgens Gjærum2UiT - Norges arktiske universitetUiT – Norges arktiske universitetUiT – Norges arktiske universitet Denne artikkelen har som mål å bidra til diskusjoner om begrepet kvalitet slik det framkommer i bedømmelsesprosesser ved professor- og dosentopprykk, gjennom å utforske hvorvidt og hvordan kjønn har betydning for måten kvalitet vurderes og kommer til uttrykk på i slike prosesser. Studien er en analyse av dybdeintervjuer med fem erfarne komitémedlemmer i kunstutdanningsfeltet i Norge. Vår analyse av datamaterialet ledet til tre sentrale diskurser: kvalitetsdiskursen, kjønnsdiskursen og elitediskursen. Studien viser at komitémedlemmene operasjonaliserer sin kvalitetsforståelse med utgangspunkt i markører som arena, publikumstype, nyskaping, samarbeidsrelasjoner og egenart. Samtidig framhever informantene at kvalitetskriteriene i forskriften er for uklare. Disse vage kriteriene for opprykk, sammen med et dominerende elitistisk kunstsyn i kunstutdanningsfeltet, fører ifølge informantene til at de som allerede har definisjonsmakt fortsetter å forvalte rådende definisjoner av kvalitet. Informantene forteller at det er de spesifikt kunstfaglige kriteriene som er vanskeligst å konkretisere. Komitémedlemmene mener at kjønn har en betydning både for måten en bedømmer kvalitet på og måten en fremskriver kvalitet på i egen søknad. Studien viser et eksplisitt behov for tydelig artikulerte kriterier i forskriften for hva som konstituerer kvalitet i utøvende kunst på professor-/dosentnivå i Norge. http://ojs-test.hioa.no/index.php/information/article/view/2853 |
collection |
DOAJ |
language |
English |
format |
Article |
sources |
DOAJ |
author |
Hilde Synnøve Blix Lilli Mittner Rikke Gürgens Gjærum |
spellingShingle |
Hilde Synnøve Blix Lilli Mittner Rikke Gürgens Gjærum I kjønneste orden? Nordic Journal of Art and Research |
author_facet |
Hilde Synnøve Blix Lilli Mittner Rikke Gürgens Gjærum |
author_sort |
Hilde Synnøve Blix |
title |
I kjønneste orden? |
title_short |
I kjønneste orden? |
title_full |
I kjønneste orden? |
title_fullStr |
I kjønneste orden? |
title_full_unstemmed |
I kjønneste orden? |
title_sort |
i kjønneste orden? |
publisher |
OsloMet — Oslo Metropolitan University |
series |
Nordic Journal of Art and Research |
issn |
2535-7328 |
publishDate |
2019-06-01 |
description |
Denne artikkelen har som mål å bidra til diskusjoner om begrepet kvalitet slik det framkommer i bedømmelsesprosesser ved professor- og dosentopprykk, gjennom å utforske hvorvidt og hvordan kjønn har betydning for måten kvalitet vurderes og kommer til uttrykk på i slike prosesser. Studien er en analyse av dybdeintervjuer med fem erfarne komitémedlemmer i kunstutdanningsfeltet i Norge. Vår analyse av datamaterialet ledet til tre sentrale diskurser: kvalitetsdiskursen, kjønnsdiskursen og elitediskursen. Studien viser at komitémedlemmene operasjonaliserer sin kvalitetsforståelse med utgangspunkt i markører som arena, publikumstype, nyskaping, samarbeidsrelasjoner og egenart. Samtidig framhever informantene at kvalitetskriteriene i forskriften er for uklare. Disse vage kriteriene for opprykk, sammen med et dominerende elitistisk kunstsyn i kunstutdanningsfeltet, fører ifølge informantene til at de som allerede har definisjonsmakt fortsetter å forvalte rådende definisjoner av kvalitet. Informantene forteller at det er de spesifikt kunstfaglige kriteriene som er vanskeligst å konkretisere. Komitémedlemmene mener at kjønn har en betydning både for måten en bedømmer kvalitet på og måten en fremskriver kvalitet på i egen søknad. Studien viser et eksplisitt behov for tydelig artikulerte kriterier i forskriften for hva som konstituerer kvalitet i utøvende kunst på professor-/dosentnivå i Norge.
|
url |
http://ojs-test.hioa.no/index.php/information/article/view/2853 |
work_keys_str_mv |
AT hildesynnøveblix ikjønnesteorden AT lillimittner ikjønnesteorden AT rikkegurgensgjærum ikjønnesteorden |
_version_ |
1724933523722207232 |