| Summary: | Denne artikkelen tematiserer hvordan kvinner med innvandrerbakgrunn erfarer møte med helsepersonell i helsesektoren. Studien tar utgangspunkt i intervju med førstegenerasjons kvinner fra Pakistan diagnostisert med diabetes type 2 og de utfordringer de har for å gjøre livsstilsendringer. Studien retter oppmerksomheten mot kommunikasjonen mellom helsepersonell og kvinner med innvandrerbakgrunn. Kunnskap om helse og livsstil, flerkulturalitet og kultursensitiv kommunikasjon utgjør det teoretiske fundamentet for studien.
Det ble gjennomført syv kvalitative intervjuer og resultatene viser at kvinner med innvandrerbakgrunn erfarer at de ikke får kulturtilpasset opplæring i kosthold- og fysisk aktivitet, to avgjørende determinanter for god og vellykket behandling av livsstilsykdommer. Videre viser resultatene at kvinnene led av angst og depresjoner som de ikke snakket med helsepersonell om. Dette ble et hinder for å gjøre livsstilsendringer. Kvinnene selv mente de manglet kunnskap som kunne gjøre deres fysiske og psykiske helse bedre. I kommunikasjonen mellom kvinnene og helsepersonell våget de heller ikke å stille spørsmål om sykdommen og sykdomsutviklingen. Videre opplevde de at helsepersonell hadde liten forståelse for deres kulturforankring.
|
|---|
