| Summary: | Sammendrag
Den norske fengselsbetjentutdanningen har stått i en særstilling
i Europa, både når det gjelder lengden på utdanningen og gjennom
miljøarbeid som en sentral metodisk tilnærming. Begrepet miljøarbeid
er imidlertid ikke entydig, men er hentet utenfra og gitt ulikt
innhold til ulike tider i utdanningen, samtidig som det praktiseres
ulikt i norske fengsler. I artikkelen spør vi hvordan studentene
i dag snakker om miljøarbeid og hvordan de knytter miljøarbeid til
sine møter med innsatte. Datamaterialet bygger på en kvalitativ
studie bestående av individuelle samtaler og fokusgrupper med studenter
over en periode på et og et halvt år. Med utgangspunkt i Erving
Goffmans rammebegrep (Goffman 1974, s. 8–11) analyserer vi studentenes
bilder og deres historier om møter med innsatte. Artikkelen løfter
fram hva miljøarbeid i fengsel er for studentene og hvordan miljøarbeid
helt konkret gjøres. Artikkelen er et bidrag til høgskoledidaktikk
i straffegjennomføring.
|
|---|
