Kampanjer for kvinner i kommunepolitikken

Kvinneandelen i norske kommunestyrer har flatet ut de siste tjue åra. På landsbasis har andelen aldri kommet over 40 prosent, men gjennomsnittet dekker over store variasjoner. Valgforskere har studert hvordan partiene og velgerne påvirker kommunestyrenes sammensetting, men har i mindre grad vært opp...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Beatrice Halsaa
Format: Article
Language:Danish
Published: Scandinavian University Press/Universitetsforlaget 2019-01-01
Series:Tidsskrift for Kjønnsforskning
Subjects:
Online Access:https://www.idunn.no/tfk/2019/03/kampanjer_for_kvinner_i_kommunepolitikken
id doaj-76bfc19f7d3140e4b9b593cd11ccc446
record_format Article
spelling doaj-76bfc19f7d3140e4b9b593cd11ccc4462020-11-25T00:49:02ZdanScandinavian University Press/UniversitetsforlagetTidsskrift for Kjønnsforskning0809-63411891-17812019-01-014315817610.18261/issn.1891-1781-2019-03-0318948693Kampanjer for kvinner i kommunepolitikkenBeatrice HalsaaKvinneandelen i norske kommunestyrer har flatet ut de siste tjue åra. På landsbasis har andelen aldri kommet over 40 prosent, men gjennomsnittet dekker over store variasjoner. Valgforskere har studert hvordan partiene og velgerne påvirker kommunestyrenes sammensetting, men har i mindre grad vært opptatt av kvinners kollektive mobilisering. Kvinner har imidlertid aksjonert kollektivt for å få valgt inn flere kvinner siden stemmeretten ble innført; gjennom opplysningskampanjer, velgeraksjoner og systematisk arbeid i forhold til de politiske partiene. Denne artikkelen setter fokus på kvinnevalgkampanjene fra 1967. Den gir et historisk riss av kjønns(u)balanse og valgordning; deretter diskuterer den etablert forskning om partienes og velgeres strategiske bruk av valgordningen: Hvilken betydning partienes valglister har hatt i forhold til velgernes listerettinger for kvinnerepresentasjonen i kommunestyrene. Hovedanliggende er likevel å sette søkelyset på aksjoner og kampanjer for å få valgt inn flere kvinner – fra den første aksjonen på Utsira i 1925 til de mange kvinnepolitiske aksjonene fra 1967 og utover. Disse kampanjene er verdt større oppmerksomhet fordi de belyser kvinnebevegelsens rolle i relasjon til valg, gir interessant empiri til diskusjoner om den politiske betydningen av kjønn/kvinner, og setter partienes og velgernes handlinger inn i en bredere kulturell ramme.https://www.idunn.no/tfk/2019/03/kampanjer_for_kvinner_i_kommunepolitikkenKommunestyrevalgordningdemokratikjønnsbalansekvinnebevegelsemobilisering
collection DOAJ
language Danish
format Article
sources DOAJ
author Beatrice Halsaa
spellingShingle Beatrice Halsaa
Kampanjer for kvinner i kommunepolitikken
Tidsskrift for Kjønnsforskning
Kommunestyre
valgordning
demokrati
kjønnsbalanse
kvinnebevegelse
mobilisering
author_facet Beatrice Halsaa
author_sort Beatrice Halsaa
title Kampanjer for kvinner i kommunepolitikken
title_short Kampanjer for kvinner i kommunepolitikken
title_full Kampanjer for kvinner i kommunepolitikken
title_fullStr Kampanjer for kvinner i kommunepolitikken
title_full_unstemmed Kampanjer for kvinner i kommunepolitikken
title_sort kampanjer for kvinner i kommunepolitikken
publisher Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
series Tidsskrift for Kjønnsforskning
issn 0809-6341
1891-1781
publishDate 2019-01-01
description Kvinneandelen i norske kommunestyrer har flatet ut de siste tjue åra. På landsbasis har andelen aldri kommet over 40 prosent, men gjennomsnittet dekker over store variasjoner. Valgforskere har studert hvordan partiene og velgerne påvirker kommunestyrenes sammensetting, men har i mindre grad vært opptatt av kvinners kollektive mobilisering. Kvinner har imidlertid aksjonert kollektivt for å få valgt inn flere kvinner siden stemmeretten ble innført; gjennom opplysningskampanjer, velgeraksjoner og systematisk arbeid i forhold til de politiske partiene. Denne artikkelen setter fokus på kvinnevalgkampanjene fra 1967. Den gir et historisk riss av kjønns(u)balanse og valgordning; deretter diskuterer den etablert forskning om partienes og velgeres strategiske bruk av valgordningen: Hvilken betydning partienes valglister har hatt i forhold til velgernes listerettinger for kvinnerepresentasjonen i kommunestyrene. Hovedanliggende er likevel å sette søkelyset på aksjoner og kampanjer for å få valgt inn flere kvinner – fra den første aksjonen på Utsira i 1925 til de mange kvinnepolitiske aksjonene fra 1967 og utover. Disse kampanjene er verdt større oppmerksomhet fordi de belyser kvinnebevegelsens rolle i relasjon til valg, gir interessant empiri til diskusjoner om den politiske betydningen av kjønn/kvinner, og setter partienes og velgernes handlinger inn i en bredere kulturell ramme.
topic Kommunestyre
valgordning
demokrati
kjønnsbalanse
kvinnebevegelse
mobilisering
url https://www.idunn.no/tfk/2019/03/kampanjer_for_kvinner_i_kommunepolitikken
work_keys_str_mv AT beatricehalsaa kampanjerforkvinnerikommunepolitikken
_version_ 1725253390822277120