Det affektive møtet mellom tekst og lesar: Tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfaget

Artikkelen identifiserer val av skjønnlitteratur som ein kjernepraksis i morsmåls-undervisninga, der det i liten grad finst forsking på eksisterande praksis og teoretiske grunnlagsproblem. Det er til det sistnemnde feltet artikkelen søkjer å bidraga, ved å opne opp og nyansere diskusjonen om premis...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Per Esben Myren-Svelstad
Format: Article
Language:English
Published: University of Oslo Library 2020-10-01
Series:Acta Didactica Norden
Subjects:
Online Access:https://journals.uio.no/adnorden/article/view/7811
id doaj-6fd86a776bac40e9b2e786d01a8dbf0e
record_format Article
spelling doaj-6fd86a776bac40e9b2e786d01a8dbf0e2020-11-25T03:22:11ZengUniversity of Oslo LibraryActa Didactica Norden2535-82192020-10-0114310.5617/adno.7811Det affektive møtet mellom tekst og lesar: Tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfagetPer Esben Myren-Svelstad0NTNU Artikkelen identifiserer val av skjønnlitteratur som ein kjernepraksis i morsmåls-undervisninga, der det i liten grad finst forsking på eksisterande praksis og teoretiske grunnlagsproblem. Det er til det sistnemnde feltet artikkelen søkjer å bidraga, ved å opne opp og nyansere diskusjonen om premissar for litteraturval. Artikkelen er todelt. Den fyrste delen er ei metateoretisk drøfting av dei ulike syna på skjønnlitteratur og litteraturundervisning som er i spel i kanon- og utvalsdebattar. Drøftinga bruker dikotomien kvalitet/representativitet som tankefigur for å klårgjera skiljeliner, samanfall og uteoretiserte premissar i dei ulike haldningane. Med utgangspunkt i dette blir det argumentert for at eit dialogisk syn på litterær kompetanse, saman med postkritisk teori, kan danne eit meir fruktbart utgangspunkt for å reflektere over kva litteraturen gjer i møte med lesarar, og dimed kva for grunnlag ein vel litteratur ut frå. Den andre delen føreslår å didaktisere postkritisk teori ved å skildre tre inngangar til litteraturvalet. Desse inngangane kan sjåast som grunnlag for å velja litteratur, men òg som kategoriar for å skildre kva som skjer i møtet mellom lesarar og dei skjønnlitterære tekstene i morsmålsfaget. Avslutningsvis blir den presumptive konflikten mellom estetisk utforsking og didaktisk målstyring drøfta, og det blir argumentert for at litteratursynet artikkelen skildrar, stør opp under ei problembasert litteraturundervisning. Nøkkelord: litteraturdidaktikk, litterær kompetanse, litterær kanon, litterær etikk, postkritikk, affektteori The affective encounter between text and reader: Three postcritical approaches to the choice of literature in L1 education Abstract The article identifies the selection of literature as a core practice in L1 education on which there is a limited amount of research on existing practices and theoretical assumptions. Seeking to contribute to the latter, the article suggests ways to open and nuance the discussion around the selection of literature. The article consists of two main parts. The first part offers a metatheoretical discussion of the differing views on imaginative literature and literary education at stake in discussions of the literary canon and literature selection. The discussion employs the dichotomy quality/representativity as analytical category in order to highlight fissures, overlaps and untheorized assumptions in the differing viewpoints. Hence, it is argued that a dialogical understanding of literary competence, in conjunction with postcritical theory, may form a more productive starting point for reflections on what literature does in encounters with readers, and thus on what basis literary texts are selected. The second part of the article suggests a pedagogization of postcritical theory by describing three approaches to the selection of literature. These approaches can be regarded as a basis for selection, but also descriptive categories of what happens in the encounter between readers and texts in the context of L1 education. In conclusion, the supposed conflict between aesthetical exploration and pedagogical management by objectives is discussed, and it is argued that the notion of literature described in the article supports a problem-based literary instruction. Keywords: literary education, literary competence, literary canon, literary ethics, postcritical theory, affect theory https://journals.uio.no/adnorden/article/view/7811litteraturdidaktikk, litterær kompetanse, litterær kanon, litterær etikk, postkritikk, affektteori
collection DOAJ
language English
format Article
sources DOAJ
author Per Esben Myren-Svelstad
spellingShingle Per Esben Myren-Svelstad
Det affektive møtet mellom tekst og lesar: Tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfaget
Acta Didactica Norden
litteraturdidaktikk, litterær kompetanse, litterær kanon, litterær etikk, postkritikk, affektteori
author_facet Per Esben Myren-Svelstad
author_sort Per Esben Myren-Svelstad
title Det affektive møtet mellom tekst og lesar: Tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfaget
title_short Det affektive møtet mellom tekst og lesar: Tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfaget
title_full Det affektive møtet mellom tekst og lesar: Tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfaget
title_fullStr Det affektive møtet mellom tekst og lesar: Tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfaget
title_full_unstemmed Det affektive møtet mellom tekst og lesar: Tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfaget
title_sort det affektive møtet mellom tekst og lesar: tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfaget
publisher University of Oslo Library
series Acta Didactica Norden
issn 2535-8219
publishDate 2020-10-01
description Artikkelen identifiserer val av skjønnlitteratur som ein kjernepraksis i morsmåls-undervisninga, der det i liten grad finst forsking på eksisterande praksis og teoretiske grunnlagsproblem. Det er til det sistnemnde feltet artikkelen søkjer å bidraga, ved å opne opp og nyansere diskusjonen om premissar for litteraturval. Artikkelen er todelt. Den fyrste delen er ei metateoretisk drøfting av dei ulike syna på skjønnlitteratur og litteraturundervisning som er i spel i kanon- og utvalsdebattar. Drøftinga bruker dikotomien kvalitet/representativitet som tankefigur for å klårgjera skiljeliner, samanfall og uteoretiserte premissar i dei ulike haldningane. Med utgangspunkt i dette blir det argumentert for at eit dialogisk syn på litterær kompetanse, saman med postkritisk teori, kan danne eit meir fruktbart utgangspunkt for å reflektere over kva litteraturen gjer i møte med lesarar, og dimed kva for grunnlag ein vel litteratur ut frå. Den andre delen føreslår å didaktisere postkritisk teori ved å skildre tre inngangar til litteraturvalet. Desse inngangane kan sjåast som grunnlag for å velja litteratur, men òg som kategoriar for å skildre kva som skjer i møtet mellom lesarar og dei skjønnlitterære tekstene i morsmålsfaget. Avslutningsvis blir den presumptive konflikten mellom estetisk utforsking og didaktisk målstyring drøfta, og det blir argumentert for at litteratursynet artikkelen skildrar, stør opp under ei problembasert litteraturundervisning. Nøkkelord: litteraturdidaktikk, litterær kompetanse, litterær kanon, litterær etikk, postkritikk, affektteori The affective encounter between text and reader: Three postcritical approaches to the choice of literature in L1 education Abstract The article identifies the selection of literature as a core practice in L1 education on which there is a limited amount of research on existing practices and theoretical assumptions. Seeking to contribute to the latter, the article suggests ways to open and nuance the discussion around the selection of literature. The article consists of two main parts. The first part offers a metatheoretical discussion of the differing views on imaginative literature and literary education at stake in discussions of the literary canon and literature selection. The discussion employs the dichotomy quality/representativity as analytical category in order to highlight fissures, overlaps and untheorized assumptions in the differing viewpoints. Hence, it is argued that a dialogical understanding of literary competence, in conjunction with postcritical theory, may form a more productive starting point for reflections on what literature does in encounters with readers, and thus on what basis literary texts are selected. The second part of the article suggests a pedagogization of postcritical theory by describing three approaches to the selection of literature. These approaches can be regarded as a basis for selection, but also descriptive categories of what happens in the encounter between readers and texts in the context of L1 education. In conclusion, the supposed conflict between aesthetical exploration and pedagogical management by objectives is discussed, and it is argued that the notion of literature described in the article supports a problem-based literary instruction. Keywords: literary education, literary competence, literary canon, literary ethics, postcritical theory, affect theory
topic litteraturdidaktikk, litterær kompetanse, litterær kanon, litterær etikk, postkritikk, affektteori
url https://journals.uio.no/adnorden/article/view/7811
work_keys_str_mv AT peresbenmyrensvelstad detaffektivemøtetmellomtekstoglesartrepostkritiskeinngangartilaveljaskjønnlitteraturimorsmalsfaget
_version_ 1724610713956122624