| Summary: | Sammendrag
Implementering av velferdsteknologi står høyt på agendaen i de
nordiske landene for å imøtekomme utfordringene i helse- og omsorgssektoren.
Hva som faller innenfor begrepet velferdsteknologi, er imidlertid
ofte uklart. Til tross for at mange kommuner har utviklet særegne
organisatoriske løsninger og metoder for implementering av velferdsteknologi,
er det lite systematisert kunnskap om hva det er ved disse teknologiene
som fordrer slike særlige hensyn. I denne artikkelen spør vi: Hva
er det med velferdsteknologi som utfordrer kommunene i implementeringsprosessene?
Datagrunnlaget for artikkelen er innhentet gjennom ulike prosjekter
som omhandler implementering av ulike velferdsteknologiske løsninger
i norske kommuner. Gjennom en komparativ analyse har vi identifisert
fellestrekk i hvordan egenskaper ved disse teknologiske løsningene
utfordrer kommunene i implementeringsprosessene. Basert på denne
tilnærmingen argumenterer vi for at velferdsteknologibegrepet kan
forstås ut fra tre aggregerte kjennetegn: tverrfaglig, sammenkoblet og allestedsnærværende. I
artikkelen redegjøres det for hvordan disse kjennetegnene på ulike
måter utfordrer implementeringsprosessen. Å anerkjenne disse kjennetegnene,
og utfordringene de medfører, fremstår som avgjørende for at teknologiene
skal kunne tas i bruk på en god måte.
|
|---|
