| Summary: | Artikkelen fremstiller Disneys Pinocchio som en dannelsesreise der utvikling av dyder står på dagsorden. Hensikten er å vise hvordan filmen kan brukes til å levendegjøre etiske og kristne temaer i undervisning. Temaene settes i relasjon til barns selvutvikling, og bidrar dermed til å realisere den dannelsesdimensjon som blir fremhevet i styringsdokumenter for både skole og barnehage. Forfatterne bruker hovedtrekkene i filmen til å vise at den dramatiserer en utvikling fra klassisk dydsetikk til en mer kristent orientert etikk. Analysen trekker veksler på dydsetikk, slik den er utformet i antikken og slik den er kristnet gjennom filosofer som Søren Kierkegaard. I forfatternes lesning handler Disneys Pinocchio om at selvutvikling i dydsetisk forstand forutsetter evnen til å gjenkjenne ondskap og aktivt velge det gode. Artikkelen legger også vekt på hvordan tegnefilmens kunstneriske virkemidler bidrar til å levendegjøre den etiske tematikken, og knytter an til fortellermåter barn allerede er kjent med.
|
|---|
