Splotting som erfaringsbasert verktøy for medvirkning og stedsforståelse ved byromsutforming

Når et sted skal utvikles, er kunnskap om lokalbefolkningens ønsker, innspill og behov avgjørende for både god planlegging og gjennomføring. I økende grad ser vi at kommunale myndigheter, planleggere, urbanister og arkitekter er opptatt av å få tak i folks stemmer utover den lovpålagte medvirkninge...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Aina Landsverk Hagen, Jenny B. Osuldsen
Format: Article
Language:Danish
Published: Formakademisk, Oslo 2021-08-01
Series:FORMakademisk
Subjects:
Online Access:https://journals.oslomet.no/index.php/formakademisk/article/view/2586
Description
Summary:Når et sted skal utvikles, er kunnskap om lokalbefolkningens ønsker, innspill og behov avgjørende for både god planlegging og gjennomføring. I økende grad ser vi at kommunale myndigheter, planleggere, urbanister og arkitekter er opptatt av å få tak i folks stemmer utover den lovpålagte medvirkningen. Samtidig mangler viktige aktører både kompetanse og metoder for å kunne nyttiggjøre seg av med­virkningsinnspill. Hvordan kan folks personlige historier og refleksjoner bli en viktig del av kunnskaps­grunnlaget for en stedsutviklingsprosess og hvordan får vi tak i folks mangfoldige erfaringer og menings­verden på en effektiv og ivaretagende måte? Vi har gjennom flere år med aksjonsforskning på barn og unges medvirkning i by- og stedsutviklingsprosesser, utviklet en kombinert tegneøvelse, dia­log­verktøy og læringsintervensjon vi kaller «splotting». Her tar vi utgangspunkt i det enkle spørsmålet: Hvor har du det godt? Metoden er testet og utviklet i samarbeid med blant andre lokal ungdom i Oslo og landskaps­arkitektstudenter fra NMBU, og gir innsikt i steders betydning for de menneskene det angår uten bruk av forutbestemte kategorier og såkalte «forbildefeller». Splotting er spesielt egnet som verktøy i dialogbaserte medvirkningsprosesser innenfor by- og stedsutvikling med fokus på utforming av det off­entlige rom som sosial arena, blant annet innenfor fag som arkitektur, design og sosialantropologi. Ut­fordringen har vært å sikre systematisk dokumentasjon og oversetting av folks refleksjoner til plan­tegning og formgivning. Metoden har slik store utviklingsmuligheter, og kan også brukes transdisiplinært i samarbeid med fagfelt som kunst og kultur, folkehelse og innenfor organisasjonsutvikling i offentlig sektor.
ISSN:1890-9515