| Summary: | Teachers’ interpretations of the core aims of a school subject open or constrain what can be taught and learned in the subject in school. The global spread of English and its changing status in the world have impacted how English as a school subject is understood and what it is meant to achieve. This article explores teachers’ understandings of the core aims of English as a school subject at the end of basic English education in Norway.
Data consist of interviews with 12 teachers across six schools in a large school district. Qualitative analyses of the data identify four core aims: 1) acquiring content knowledge of English-speaking countries, 2), developing communicative language ability 3) developing linguistic knowledge of English and 4) developing the democratic citizen. While acquiring knowledge and learning to communicate in English are dominant in teacher understanding, linguistic knowledge of English and democratic participation are much less pronounced. These findings are discussed in light of future needs for English as a world language. Finally, suggestions are made for bridging the way English as a school subject is understood today and imagining an alternative for the future.
Key words: English as a school subject, core aims, teacher cognition, lower secondary school, Norway
Hva er kjernemålene i engelskfaget på ungdomstrinnet i skolen? En studie av lærers forståelse
Sammendrag
Lærernes tolkning av de sentrale målene for et skolefag er avgjørende for hva som kan undervises og læres i faget i skolen. Utbredelsen av engelsk og språkets endrede status i verden påvirker hvordan faget forstås og hva som oppleves som hensikten med faget. Denne artikkelen utforsker læreres oppfatninger av de sentrale målene for engelskfaget i grunnskolen i Norge.
Datamaterialet består av intervjuer med 12 lærere ved seks skoler i en stor kommune. Gjennom kvalitative analyser av intervjudata er fire sentrale mål identifisert: 1) Å tilegne seg kunnskap om engelsktalende land, 2) Å utvikle kommunikative ferdigheter, 3) Å utvikle engelsk språk- (lingvistisk-) kunnskap og 4) Å utvikle demokratiske medborgere. Mens kunnskapstilegnelse og utviklingen av kommunikative ferdigheter er dominerende i lærernes forståelse, er kunnskap om det engelske språksystemet og opplæring i demokratisk deltagelse mindre tydelig i materialet. Funnene blir diskutert med tanke på fremtidige behov for engelsk som verdensspråk. Til slutt presenteres et forslag for hvordan man kan bygge broer mellom forståelsen av engelsk som skolefag i dag og et mulig alternativ til dette i fremtiden.
Nøkkelord: Engelsk som skolefag, kjernemål, formål, sosial praksis, lærerdiskurs, Norge
|
|---|
