Brukermedvirkning i helsetjeneste for eldre

Sammendrag Introduksjon: Brukermedvirkning bør være en selvfølge i dagens helsevesen. Hvordan erfares det i praksis? Metode: Studien er gjennomført i to kommunale, akutte døgnenheter og åtte samarbeidende kommuner. Kvalitative intervju er gjennomført med 12 pasienter, 8 pårør...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Anne-Kari M. Johannessen, Sissel Steihaug
Format: Article
Language:Norwegian
Published: Scandinavian University Press (Universitetsforlaget) 2019-01-01
Series:Tidsskrift for Omsorgsforskning
Subjects:
Online Access:https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2019/02/brukermedvirkning_i_helsetjeneste_for_eldre
id doaj-18f88e821a3544d882b348ba1f9a199a
record_format Article
spelling doaj-18f88e821a3544d882b348ba1f9a199a2020-11-25T02:14:13ZnorScandinavian University Press (Universitetsforlaget)Tidsskrift for Omsorgsforskning2387-59762387-59842019-01-01511410.18261/issn.2387-5984-2019-02-0418948693Brukermedvirkning i helsetjeneste for eldreAnne-Kari M. JohannessenSissel SteihaugSammendrag Introduksjon: Brukermedvirkning bør være en selvfølge i dagens helsevesen. Hvordan erfares det i praksis? Metode: Studien er gjennomført i to kommunale, akutte døgnenheter og åtte samarbeidende kommuner. Kvalitative intervju er gjennomført med 12 pasienter, 8 pårørende og 40 helsepersonell. Resultat: Pasienters deltakelse i beslutningsprosesser som angår eget hjelpetilbud forekom knapt. Innen den enkelte ansattes fullmaktsområde finnes det lite muligheter for å oppfylle pasientenes ønsker fordi institusjonsplasser og hjemmetjenesteressurser er begrenset. Pasienter og pårørende snakket ikke om manglende brukermedvirkning, men ofte om behov de ikke fikk dekket. Ansatte beskrev brukermedvirkning som det å gi god informasjon og å lytte respektfullt til pasienten. Hjemmetjenesten knyttet brukermedvirkning primært til å aktivisere de eldre og gjøre dem selvhjulpne. Konklusjon: Våre resultater og annen forskning tyder på at brukermedvirkning ikke er veletablert innen kommunal eldre-helsetjeneste. Begrensede ressurser gir ansatte lite handlingsrom og pasientene få muligheter for å velge tjenestetilbud. Hjemmetjenestens sterke fokus på aktivitet og selvhjulpenhet utfordrer det å ivareta brukermedvirkning. Pasienten kan knapt velge ikke å ville bli selvhjulpen og uavhengig. Aktivitetsideologien kan forsterke vår tids tendens til å knytte verdighet til uavhengighet og selvhjulpenhet.https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2019/02/brukermedvirkning_i_helsetjeneste_for_eldreBrukermedvirkningeldreprimærhelsetjenestekvalitativ metodeUser participation of elderlyprimary healthcare
collection DOAJ
language Norwegian
format Article
sources DOAJ
author Anne-Kari M. Johannessen
Sissel Steihaug
spellingShingle Anne-Kari M. Johannessen
Sissel Steihaug
Brukermedvirkning i helsetjeneste for eldre
Tidsskrift for Omsorgsforskning
Brukermedvirkning
eldre
primærhelsetjeneste
kvalitativ metode
User participation of elderly
primary healthcare
author_facet Anne-Kari M. Johannessen
Sissel Steihaug
author_sort Anne-Kari M. Johannessen
title Brukermedvirkning i helsetjeneste for eldre
title_short Brukermedvirkning i helsetjeneste for eldre
title_full Brukermedvirkning i helsetjeneste for eldre
title_fullStr Brukermedvirkning i helsetjeneste for eldre
title_full_unstemmed Brukermedvirkning i helsetjeneste for eldre
title_sort brukermedvirkning i helsetjeneste for eldre
publisher Scandinavian University Press (Universitetsforlaget)
series Tidsskrift for Omsorgsforskning
issn 2387-5976
2387-5984
publishDate 2019-01-01
description Sammendrag Introduksjon: Brukermedvirkning bør være en selvfølge i dagens helsevesen. Hvordan erfares det i praksis? Metode: Studien er gjennomført i to kommunale, akutte døgnenheter og åtte samarbeidende kommuner. Kvalitative intervju er gjennomført med 12 pasienter, 8 pårørende og 40 helsepersonell. Resultat: Pasienters deltakelse i beslutningsprosesser som angår eget hjelpetilbud forekom knapt. Innen den enkelte ansattes fullmaktsområde finnes det lite muligheter for å oppfylle pasientenes ønsker fordi institusjonsplasser og hjemmetjenesteressurser er begrenset. Pasienter og pårørende snakket ikke om manglende brukermedvirkning, men ofte om behov de ikke fikk dekket. Ansatte beskrev brukermedvirkning som det å gi god informasjon og å lytte respektfullt til pasienten. Hjemmetjenesten knyttet brukermedvirkning primært til å aktivisere de eldre og gjøre dem selvhjulpne. Konklusjon: Våre resultater og annen forskning tyder på at brukermedvirkning ikke er veletablert innen kommunal eldre-helsetjeneste. Begrensede ressurser gir ansatte lite handlingsrom og pasientene få muligheter for å velge tjenestetilbud. Hjemmetjenestens sterke fokus på aktivitet og selvhjulpenhet utfordrer det å ivareta brukermedvirkning. Pasienten kan knapt velge ikke å ville bli selvhjulpen og uavhengig. Aktivitetsideologien kan forsterke vår tids tendens til å knytte verdighet til uavhengighet og selvhjulpenhet.
topic Brukermedvirkning
eldre
primærhelsetjeneste
kvalitativ metode
User participation of elderly
primary healthcare
url https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2019/02/brukermedvirkning_i_helsetjeneste_for_eldre
work_keys_str_mv AT annekarimjohannessen brukermedvirkningihelsetjenesteforeldre
AT sisselsteihaug brukermedvirkningihelsetjenesteforeldre
_version_ 1724901059227287552