Brukermedvirkning i helsetjeneste for eldre
Sammendrag Introduksjon: Brukermedvirkning bør være en selvfølge i dagens helsevesen. Hvordan erfares det i praksis? Metode: Studien er gjennomført i to kommunale, akutte døgnenheter og åtte samarbeidende kommuner. Kvalitative intervju er gjennomført med 12 pasienter, 8 pårør...
Main Authors: | , |
---|---|
Format: | Article |
Language: | Norwegian |
Published: |
Scandinavian University Press (Universitetsforlaget)
2019-01-01
|
Series: | Tidsskrift for Omsorgsforskning |
Subjects: | |
Online Access: | https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2019/02/brukermedvirkning_i_helsetjeneste_for_eldre |
id |
doaj-18f88e821a3544d882b348ba1f9a199a |
---|---|
record_format |
Article |
spelling |
doaj-18f88e821a3544d882b348ba1f9a199a2020-11-25T02:14:13ZnorScandinavian University Press (Universitetsforlaget)Tidsskrift for Omsorgsforskning2387-59762387-59842019-01-01511410.18261/issn.2387-5984-2019-02-0418948693Brukermedvirkning i helsetjeneste for eldreAnne-Kari M. JohannessenSissel SteihaugSammendrag Introduksjon: Brukermedvirkning bør være en selvfølge i dagens helsevesen. Hvordan erfares det i praksis? Metode: Studien er gjennomført i to kommunale, akutte døgnenheter og åtte samarbeidende kommuner. Kvalitative intervju er gjennomført med 12 pasienter, 8 pårørende og 40 helsepersonell. Resultat: Pasienters deltakelse i beslutningsprosesser som angår eget hjelpetilbud forekom knapt. Innen den enkelte ansattes fullmaktsområde finnes det lite muligheter for å oppfylle pasientenes ønsker fordi institusjonsplasser og hjemmetjenesteressurser er begrenset. Pasienter og pårørende snakket ikke om manglende brukermedvirkning, men ofte om behov de ikke fikk dekket. Ansatte beskrev brukermedvirkning som det å gi god informasjon og å lytte respektfullt til pasienten. Hjemmetjenesten knyttet brukermedvirkning primært til å aktivisere de eldre og gjøre dem selvhjulpne. Konklusjon: Våre resultater og annen forskning tyder på at brukermedvirkning ikke er veletablert innen kommunal eldre-helsetjeneste. Begrensede ressurser gir ansatte lite handlingsrom og pasientene få muligheter for å velge tjenestetilbud. Hjemmetjenestens sterke fokus på aktivitet og selvhjulpenhet utfordrer det å ivareta brukermedvirkning. Pasienten kan knapt velge ikke å ville bli selvhjulpen og uavhengig. Aktivitetsideologien kan forsterke vår tids tendens til å knytte verdighet til uavhengighet og selvhjulpenhet.https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2019/02/brukermedvirkning_i_helsetjeneste_for_eldreBrukermedvirkningeldreprimærhelsetjenestekvalitativ metodeUser participation of elderlyprimary healthcare |
collection |
DOAJ |
language |
Norwegian |
format |
Article |
sources |
DOAJ |
author |
Anne-Kari M. Johannessen Sissel Steihaug |
spellingShingle |
Anne-Kari M. Johannessen Sissel Steihaug Brukermedvirkning i helsetjeneste for eldre Tidsskrift for Omsorgsforskning Brukermedvirkning eldre primærhelsetjeneste kvalitativ metode User participation of elderly primary healthcare |
author_facet |
Anne-Kari M. Johannessen Sissel Steihaug |
author_sort |
Anne-Kari M. Johannessen |
title |
Brukermedvirkning i helsetjeneste for
eldre |
title_short |
Brukermedvirkning i helsetjeneste for
eldre |
title_full |
Brukermedvirkning i helsetjeneste for
eldre |
title_fullStr |
Brukermedvirkning i helsetjeneste for
eldre |
title_full_unstemmed |
Brukermedvirkning i helsetjeneste for
eldre |
title_sort |
brukermedvirkning i helsetjeneste for
eldre |
publisher |
Scandinavian University Press (Universitetsforlaget) |
series |
Tidsskrift for Omsorgsforskning |
issn |
2387-5976 2387-5984 |
publishDate |
2019-01-01 |
description |
Sammendrag
Introduksjon: Brukermedvirkning bør være en selvfølge i dagens
helsevesen. Hvordan erfares det i praksis?
Metode: Studien er gjennomført i to kommunale, akutte døgnenheter
og åtte samarbeidende kommuner. Kvalitative intervju er gjennomført
med 12 pasienter, 8 pårørende og 40 helsepersonell.
Resultat: Pasienters deltakelse i beslutningsprosesser som angår
eget hjelpetilbud forekom knapt. Innen den enkelte ansattes fullmaktsområde
finnes det lite muligheter for å oppfylle pasientenes ønsker fordi
institusjonsplasser og hjemmetjenesteressurser er begrenset. Pasienter
og pårørende snakket ikke om manglende brukermedvirkning, men ofte
om behov de ikke fikk dekket. Ansatte beskrev brukermedvirkning
som det å gi god informasjon og å lytte respektfullt til pasienten.
Hjemmetjenesten knyttet brukermedvirkning primært til å aktivisere
de eldre og gjøre dem selvhjulpne.
Konklusjon: Våre resultater og annen forskning tyder på at brukermedvirkning
ikke er veletablert innen kommunal eldre-helsetjeneste. Begrensede
ressurser gir ansatte lite handlingsrom og pasientene få muligheter
for å velge tjenestetilbud. Hjemmetjenestens sterke fokus på aktivitet
og selvhjulpenhet utfordrer det å ivareta brukermedvirkning. Pasienten
kan knapt velge ikke å ville bli selvhjulpen og uavhengig. Aktivitetsideologien
kan forsterke vår tids tendens til å knytte verdighet til uavhengighet
og selvhjulpenhet. |
topic |
Brukermedvirkning eldre primærhelsetjeneste kvalitativ metode User participation of elderly primary healthcare |
url |
https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2019/02/brukermedvirkning_i_helsetjeneste_for_eldre |
work_keys_str_mv |
AT annekarimjohannessen brukermedvirkningihelsetjenesteforeldre AT sisselsteihaug brukermedvirkningihelsetjenesteforeldre |
_version_ |
1724901059227287552 |