Filmen som minnenes medium

I gresk mytologi innehar minnet en viktig posisjon. Gudinnen Mnemosyne (minnet) er basis for alt liv og all kreativitet, det er hun som er moren til de ni muser, gudinner og beskyttere av kunst, diktning og vitenskap. Motsatsen til Mnemosyme er mytologiens elv Lethe, glemselens og dødens elv. Minnet...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Anne-Lise With
Format: Article
Language:English
Published: Universitetsforlaget 2003-01-01
Series:Norsk Medietidsskrift
Online Access:https://www.idunn.no/nmt/2003/02/filmen_som_minnenes_medium
Description
Summary:I gresk mytologi innehar minnet en viktig posisjon. Gudinnen Mnemosyne (minnet) er basis for alt liv og all kreativitet, det er hun som er moren til de ni muser, gudinner og beskyttere av kunst, diktning og vitenskap. Motsatsen til Mnemosyme er mytologiens elv Lethe, glemselens og dødens elv. Minnet er også sentralt hos kirkefaderen Augustin, i hans «Bekjennelser» (ca. 400 e.Kr.), hvor han hyller erindringens mangfold og kraft. Augustin omtaler minnet som helligdom, natur, og i Tiende bok, vers 14, skriver han: «Erindringen er jo likesom sjelens mage! » Filmteorien befinner seg tidsmessig og genremessig langt fra en slik mytologi og retorikk, men oppviser likefullt tradisjon for å gi minnet en fremskutt betydning. Denne artikkelen tar for seg minnets posisjon i filmteorien slik det er blitt knyttet an til filmmediets egenart. Den redegjør for og drøfter sentrale begreper om tid og minne i filmen, fortrinnsvis hos psykologen Hugo Münsterberg (1863–1916) og filmskaperen Andreij Tarkovskij (1932–86), samt avslutningsvis Gilles Deleuze (1925–95). Artikkelen belyser i hovedsak minnet utfra ulike idéer og begreper om tid og virkelighet, med henblikk på paralleller og forskjeller mellom de tre teoriene. Den fokuserer også på hvorledes selve minnebegrepet og representasjonen av minnet har endret seg siden flashbacket på Münsterbergs tid.
ISSN:0804-8452
0805-9535