<i>Markens Grøde</i> (1917) i et bokhistorisk perspektiv

Markens Grøde (1917) forbindes gjerne med Hamsuns periode som jordbruker på Hamarøy og knyttes nært til nordlandsnaturen. Det er ikke helt galt, men et godt stykke fra sannheten. For det var sørover Hamsun flyttet da han ikke orket mer av jordbrukslivet nordpå. Og det var til byen Larvik i Vestfold...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Ståle Dingstad
Format: Article
Language:English
Published: Septentrio Academic Publishing 2020-11-01
Series:Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur
Subjects:
Online Access:https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5352
id doaj-136d90084b1f472c95958a1d740f3e1c
record_format Article
spelling doaj-136d90084b1f472c95958a1d740f3e1c2021-04-22T13:31:41ZengSeptentrio Academic PublishingNordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur 0809-16681503-20862020-11-014710.7557/13.5352<i>Markens Grøde</i> (1917) i et bokhistorisk perspektivStåle Dingstad0Universitetet i Oslo Markens Grøde (1917) forbindes gjerne med Hamsuns periode som jordbruker på Hamarøy og knyttes nært til nordlandsnaturen. Det er ikke helt galt, men et godt stykke fra sannheten. For det var sørover Hamsun flyttet da han ikke orket mer av jordbrukslivet nordpå. Og det var til byen Larvik i Vestfold fylke han reiste der han bosatte seg med familien og fullførte romanen. Artikkelen forsøker å belyse noen av rammebetingelsene for fullføringen av romanen. Det er betingelser knyttet til tid, sted og mennesker i nærmiljøet gjennom våren, sommeren og høsten 1917. Grenselandet der Hamsun leide seg et uthus for å arbeide, heter Nanset og lå mellom bykommunen Larvik og landkommunen Hedrum. Videre tar artikkelen for seg distribusjonen og resepsjonen av romanen og noen av de konsekvensene som fulgte med tildelingen av Nobels litteraturpris i 1920 for denne romanen. Av særlig interesse er det å undersøke hvilken virkning romanen hadde gjennom mellomkrigstiden med hensyn til den rasismen og antisemittismen som kommer til uttrykk i romanen. Mens flere anmeldere sluttet seg til Hamsuns synspunkter, advarte anmelderen Carl Joachim Hambro som den eneste, mot Hamsuns tenkemåte. Den belyses derfor nærmere gjennom møtet med handelsmannen Aron i romanen og Hamsuns nabo på Nanset, Israel Leib Sachnowitz. https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5352bokhistorieLarvikjordbrukNobelprisNobels litteraturpris i 1920antisemittisme
collection DOAJ
language English
format Article
sources DOAJ
author Ståle Dingstad
spellingShingle Ståle Dingstad
<i>Markens Grøde</i> (1917) i et bokhistorisk perspektiv
Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur
bokhistorie
Larvik
jordbruk
Nobelpris
Nobels litteraturpris i 1920
antisemittisme
author_facet Ståle Dingstad
author_sort Ståle Dingstad
title <i>Markens Grøde</i> (1917) i et bokhistorisk perspektiv
title_short <i>Markens Grøde</i> (1917) i et bokhistorisk perspektiv
title_full <i>Markens Grøde</i> (1917) i et bokhistorisk perspektiv
title_fullStr <i>Markens Grøde</i> (1917) i et bokhistorisk perspektiv
title_full_unstemmed <i>Markens Grøde</i> (1917) i et bokhistorisk perspektiv
title_sort <i>markens grøde</i> (1917) i et bokhistorisk perspektiv
publisher Septentrio Academic Publishing
series Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur
issn 0809-1668
1503-2086
publishDate 2020-11-01
description Markens Grøde (1917) forbindes gjerne med Hamsuns periode som jordbruker på Hamarøy og knyttes nært til nordlandsnaturen. Det er ikke helt galt, men et godt stykke fra sannheten. For det var sørover Hamsun flyttet da han ikke orket mer av jordbrukslivet nordpå. Og det var til byen Larvik i Vestfold fylke han reiste der han bosatte seg med familien og fullførte romanen. Artikkelen forsøker å belyse noen av rammebetingelsene for fullføringen av romanen. Det er betingelser knyttet til tid, sted og mennesker i nærmiljøet gjennom våren, sommeren og høsten 1917. Grenselandet der Hamsun leide seg et uthus for å arbeide, heter Nanset og lå mellom bykommunen Larvik og landkommunen Hedrum. Videre tar artikkelen for seg distribusjonen og resepsjonen av romanen og noen av de konsekvensene som fulgte med tildelingen av Nobels litteraturpris i 1920 for denne romanen. Av særlig interesse er det å undersøke hvilken virkning romanen hadde gjennom mellomkrigstiden med hensyn til den rasismen og antisemittismen som kommer til uttrykk i romanen. Mens flere anmeldere sluttet seg til Hamsuns synspunkter, advarte anmelderen Carl Joachim Hambro som den eneste, mot Hamsuns tenkemåte. Den belyses derfor nærmere gjennom møtet med handelsmannen Aron i romanen og Hamsuns nabo på Nanset, Israel Leib Sachnowitz.
topic bokhistorie
Larvik
jordbruk
Nobelpris
Nobels litteraturpris i 1920
antisemittisme
url https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5352
work_keys_str_mv AT staledingstad imarkensgrødei1917ietbokhistoriskperspektiv
_version_ 1721514310546489344