| Summary: | Norsk ingeniørutdanning har blitt kritisert for å være for teoretisk. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) m.fl. startet derfor prosjektet «Lærlingeordning i høyere utdannelse». Høgskolen i Bergen dro nytte av erfaringene derfra, og i 2007 – da bachelorstudiet i undervannsteknologi startet – var forutsetningen at studiet skulle ha stor praksisandel og mye kontakt med lokalt næringsliv. Studiet har blitt Norges mest etterspurte treårige ingeniørstudium. Frafallet har vært lavere enn ved andre ingeniørstudier. Studiet har inneholdt flere praksisformer, hvorav bacheloroppgave i bedrift, ingeniørpraksis og verkstedpraksis ble regnet som de mest utbytterike ut fra svar i spørreundersøkelsene. 72 % av studentene anså praksis som en viktig årsak til at de søkte. Faglig interesse og utsikt til gode jobber var dog viktigst. 71 % av studentene opplevde at praksis underveis ville gjøre dem til bedre ingeniører, mens 55 % mente det hadde innvirkning på at de fullførte studiet. Praksisbedriftene har tjent ved bedret rekruttering, de største opptil 0,7 ansatt per praksisplass. Praksisorganisering er krevende, og kvalitetssikring og oppfølging er viktig for å få et godt resultat. Bedriftsnettverk er gode støttespillere, men skolen må også avsette nok ressurser til arbeidet. Siden skader kan skje i industrien, må forsikringsordninger av studenter i praksis settes på den politiske agendaen slik at regelverket kan endres.
|
|---|
