Summary: | Artikkelen drøfter forholdet mellom yrkesforberedelse og fagopplæring med utgangspunkt i den kombinerte studieretningen formgivingsfag som ble innført i Norge i 1994. I 2006 ble den delt i et programfag under studiespesialiserende fag, og et nytt yrkesfaglig program med betegnelse design og håndverk. Hvilke interesser lå til grunn for endringene, hvor dyptgripende ble de og hvilke overveieleser kan en gjøre i ettertid om forholdet mellom yrkesforberedelse og fagopplæring? Artikkelen søker å svare på spørsmålene ut fra relevante dokumenter og to kvantitative undersøkelser med elever og lærere som informanter. Artikkelen konkluderer med at innholdet forble nokså likt, antall elever ble halvert og at frafallet økte. Det konkluderes videre med at mange forhold bidrar til å legitimere et fag og dets innhold som henholdsvis skolefag, vitenskapsfag eller yrkesfag. Legitimeringen preges ofte av motstridende motiver og interesser, og sjelden bare faglige begrunnelser.
|