| Summary: | Både i Norge og andre nordiske land har det blitt vist til ideologiske taktskifter i utdanningssystemet, der mål om inkludering må vike for kravet om en mer kunnskapseffektiv skole. Vi vet lite om hvordan spesialpedagoger erfarer arbeidet sitt stilt overfor disse endringene. I denne studien ble elleve spesialpedagoger dybdeintervjuet med åpne intervjuspørsmål om arbeidet sitt i norsk grunnskole, med særlig fokus på spesialundervisningen og praktiseringen av denne. De sentrale funnene i studien viste at spesialpedagogenes opplevelser av trivsel i arbeidet lot seg forklare med bakgrunn i tre dimensjoner: En verdidimensjon, en dimensjon av spesialpedagogisk kompetanse, og en dimensjon av nærhet til elever med særskilte behov. Når disse dimensjonene ble utfordret av målstyrte prinsipper for utdanning, erfarte spesialpedagogene til dels store belastninger. Dermed argumenteres det for fornyet tillit og bedre arbeidsvilkår for spesialpedagoger, slik at de kan realisere sine ambisjoner om å være inkluderingsagenter i en skole ment for alle elever.
|
|---|
